>Prosa-lista 03|10

 

Prosa 03|10

Prosa-panelet
Espen Søbye (leder) er forfatter og kritiker, Anne Kveim Lie er medisinhistoriker,
lege og post.doc., Dag O. Hessen er professor i biologi og Karianne Bjellås Gilje er redaktør i Prosa og skribent. Alle i panelet har skrevet og redigert flere sakprosabøker.

Send oss forslag
Vi oppfordrer forfattere og forlag til å sende Prosa-redaksjonen informasjon om nye bøker man mener utmerker seg etter angitte kriterier, til post@prosa.no. Stikkord: Ingen bøker er perfekte, men de beste vurderes til Prosa-lista!

Arven etter Hitler. Tysklands oppgjør med naziregimet Anette H. Storeide
Arven etter Hitler. Tysklands oppgjør med naziregimet
332 s. Gyldendal

Man kan ikke argumentere med Auschwitz-generasjonen, skal Gudrun Ensslin ha uttalt da Benno Ohnesorg ble skutt under en demonstrasjon mot sjahens besøk i Berlin i 1967 (nylig kom det fram at drapsmannen hadde kontakt med den østtyske etterretningsorganisasjonen Stasi). Akkurat i referansen til Ensslins utsagn er det blitt litt rot i noteapparatet til Storeide, ellers tilfredsstiller boka alle krav til litteraturliste, noter og personregister. Arven etter Hitler er dels en litteraturstudie, dels bygger den på tidsvitner. Storeide, som tidligere har skrevet en doktoravhandling om Sachsenhausen og boka Tidsvitner (sammen med Jakob Lothe), gjør forbilledlig rede for på hvilken måte tidsvitner kan være historiske kilder. Boka er en ypperlig inngang til tysk etterkrigshistorie.

Den lange linjen. Historien om Videnskapsselskabet i TrondheimArild Stubhaug
Den lange linjen. Historien om Videnskapsselskabet i Trondheim
288 s. Ill. Tapir

Det er trolig overraskende for mange at Norge kan smykke seg med en intellektuell institusjon som har en ubrutt historie på 250 år (nær 100 år lengre enn Det Norske Videnskaps-Akademi). Nettopp fordi Norge har så svake intellektuelle tradisjoner, er det viktig å markere de vi faktisk har. Stubhaug har med forbilledlig balanse mellom detaljer og de store linjer formidlet historien fra Biskop Gunnerius' kongstanke ble realisert i 1760, og det med delikat layout og illustrasjoner, selv om dette langt fra er noen kaffebord-bok. Selv om boka primært omhandler Videnskapsselskabets egen historie, så gir den også en god innføring i de akademiske og idéhistoriske strømninger i Norge fra opplysningstiden og fram til i dag.

Piker, Wien og klagesang. Om Elfriede Jelineks forfatterskapElisabeth Beanca Halvorsen
Piker, Wien og klagesang. Om Elfriede Jelineks forfatterskap
241 s. Gyldendal

Elfriede Jelinek står bak et av de mest kontroversielle forfatterskap i Europa, men etter nobelprisen i 2004 har hun fått en stadig større leserskare. Dette er den første norske boka om forfatterskapet, men ingen konvensjonell fagbok. Omdreiningspunktet i boka er et drama, der hovedpersonene er sentrale skikkelser fra Jelineks forfatterskap, mens Simone de Beauvoir, Selma Lagerlöf, Sigrid Undset og Doris Lessing spiller rollen som gjestefore­lesere. Innimellom kommer debutanten Halvorsens essayistiske mellomspill med diskusjoner om feminisme, kulturhistorie, Jelineks biografi og litterære virkemidler. Dette er formeksperimenterende sakprosa som vi ikke ser så ofte på norsk.

Til fots i Palestina. Et landskap som forsvinner Raja Shehadeh
Til fots i Palestina. Et landskap som forsvinner
Oversatt av Christian Rugstad
175 s. Aschehoug

Boka er skrevet av en snart 60 år gammel advokat. Den er velegnet til å bryte ned stereotypier om palestinere som hjelpeløse ofre for krig og overgrep, som militante terrorister eller religiøse fanatikere. Shehadehs bok befolkes av høyt utdannede, kultiverte, bereiste og beleste palestinere, blant de best utdannede i dette området som siden 1945 har vært herjet og vansiret av konflikter. Forfatteren er ikke nådig i omtalen av korrupsjonen på palestinsk side, men det som først og fremst preger boka er at den også poetisk priser landskapet – Palestinas åser og daler, Ramallah-fjellene – og det er lett å forstå at den har fått internasjonale priser. Boka består av seks vandringer, minus til forlaget for at disse ikke er vist på kartet, pluss for god oversettelse.

Melankolske rom. Om angst, lede og sårbarhet gjennom tidene Karin Johannisson
Melankolske rom. Om angst, lede og sårbarhet gjennom tidene
Oversatt av Monica Aasprong
296 s. Cappelen Damm

Karin Johannisson har nok en gang skrevet en svært velskrevet og interessant kulturhistorisk analyse, med aktuell relevans om et helserelatert tema. Denne gangen handler det om melankoli, en betegnelse som har falt ut av psykiatriens diagnoseskjemaer. Karin Johannisson vil imidlertid ikke beskrive en sykdom, snarere ønsker hun å ta utgangspunkt i «den levde erfaringen» i det enormt store variasjonsspenn som har ligget i melankolien gjennom tidene.  Johannissons store styrke er at hun makter å aktualisere de historiske fenomenene hun beskriver, ved å identifisere dem i vår samtid. Men når dagens pasienter gjerne protesterer mot at deres sykdom skal bli kalt en kulturdiagnose, reiser spørsmålet seg: Gjelder Johannissons beskrivelse av «den levde erfaringen» ikke for dem?

Livets lyse side Barbara Ehrenreich
Livets lyse side
Oversatt av Bjørn Alex Herrman
237 s. Oktober

Det er en uskikk mange amatørfotografer har at de alltid skal presse fram et bredt (og kunstig) smil hos sine offer. Det er noe av den samme påtvungne lystighet og optimisme, og hvordan den spesielt gjennomsyrer den amerikanske væremåte, som er gjenstand for Barbara Ehrenreichs skarpe analyse. En positiv livsholdning, som i utgangspunktet er et gode, blir en pervertert tvang når den settes i system på en måte som gjør at sorg og smerte nærmest blir forbudte følelser. USA gjennomsyres ifølge forfatteren av denne form for karikert, påklistret optimisme. Får du kreft, skal du ikke bare kurere den med din positive tankekraft, du skal også tappert framføre at dette var det beste som kunne hendt deg. Går det ikke bra, vel, så har du bare ikke vært positiv nok. Tatt på kornet, og meget kompetent oversatt.