>Prosa-lista 01|10

 

Prosa 01|10

Prosa-panelet
Espen Søbye (leder) er forfatter og kritiker, Anne Kveim Lie er medisinhistoriker, lege og post.doc., Dag O. Hessen er professor i biologi og Karianne Bjellås Gilje er redaktør i Prosa og skribent. Alle i panelet har skrevet og redigert flere sakprosabøker.

Send oss forslag
Alle sakprosabøker som henvender seg til såkalt «allmenne lesere», kan vurderes for Prosa-lista. Vi oppfordrer forfattere og forlag til å sende Prosa-redaksjonen informasjon om nye bøker man mener utmerker seg etter angitte kriterier, til post@prosa.no. Stikkord: Ingen bøker er perfekte, men de beste vurderes til Prosa-lista!

Oppgjørets time. Om landssvikoppgjørets skyggesider Ingjerd Hagen
Oppgjørets time. Om landssvikoppgjørets skyggesider
463 s. Ill. Spartacus

Forfatteren er historiker og har levert et eksemplarisk verk innenfor den historierevisjonistiske skolen. Verket er kildebelagt med 100 sider fotnoter, er dokumentarisk og bygger på en gjennomgang av en rekke landssviksaker. Boka avdekker kritikkverdige forhold som i for liten grad har vært kjent og diskutert. Forfatteren viser også hvordan kritikerne av rettsoppgjøret ble behandlet, samtidig som mange av de store fiskene gikk helt fri. Det paradoksale med rettsoppgjøret er jo ikke bare at mange ble straffet hardt for småting, mens virkelige krigsforbrytere kunne gå fri. Straffen for petitesser skapte et inntrykk av at alle som hadde gjort seg fortjent til det, ble straffet. Slik var det som kjent ikke.

Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie Espen Stueland
Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie
778 s. Ill. Oktober

«Alt er disseksjon, bare man ser lenge nok,» skriver Espen Stueland i denne boka, som er stor – på mange måter. Ikke bare teller den 780 tettskrevne sider, den spenner over 800 år og strekker seg over et stort tematisk felt. I sentrum av det hele står kroppen: en ansamling knokler, innvoller, vevsstrukturer og væsker, og en kulturhistorisk gjenstand som forandrer seg over tid. Vi følger den oppdelte kroppen som gjenstand på disseksjonsbordet, som omdreiningspunkt i billedkunst og skjønnlitteratur, og som markør for urettferdighet. Bokas styrke ligger i de mange og ofte overraskende assosiasjonsrekkene som ignorerer alle krav om kronologi og understreker den bisarre tematikkens aktualitet. Det måtte en skjønnlitterær forfatter til for å se hvilken gullgruve medisinhistorien er for et kulturhistorisk sinnelag.

Per Anders Todal
Fanden på flat mark. Historier frå Kviterussland
293 s. Ill. Samlaget

«Heile Kviterussland kan sjå grått ut på avstand,» ifølge bokdebutanten Per Anders Todal. Dag og Tid-journalistens i mer enn én betydning billedrike reiseskildring fra «Europas siste diktatur» endrer dette inntrykket for alle som leser boka hans. Bak kapitteltitler som «Ein gut utan fortid», «Ingen blir profet i Kviterussland» og «Når det snør i Minsk» portretterer han land og folk: President Lukasjenko «har brote alle menneskerettar som finst», Minsk er «ei streng, men stilfull gammal tante». For å få opphold i denne byen utover turistvisum, studerte Todal russisk der noen måneder, noe som gir en god inngang til samfunns- og kulturlivet, og til møter med mennesker utover det flyktige. Skribenten tar mange essayistiske omveier, og reflekterer skarpt over moderniseringsprosesser.

Kenan Malik
Rushdieaffæren og veien fra fatwa til jihad
Oversatt av Gunnar Nyquist
248 s. Gyldendal (Arena)

En viktig bok i Gyldendals velredigerte Arena-serie. Den er foranlediget av at det er vel 20 år siden ayatollah Khomeini utstedte dødsdommen over Salman Rushdie etter utgivelsen av Sataniske vers. Hva var det med Rushdies fabel som antente en slik brann – eller var den bare et påskudd? Og hvor har det ført oss? Den sekulære briten Malik, en sentral samfunnsdebattant med indisk-muslimsk opprinnelse, er en av de skarpeste analytikere av hvordan den radikale kampen mot rasisme i noen miljøer konverterte til radikal islamisme og religiøst raseri. Maliks inngående kjennskap til mange miljøer gjør hans observasjoner spesielt verdifulle, og hans både personlige og elegante analyse er sentral for alle som vil forstå mer av debatten omkring «multikulturalisme» og flerkulturelle samfunn.

Kjetil Jakobsen (red.)
Verdensborgerskapets idéhistorie 1. Den vestlige tradisjonen
Flere oversettere
577 s. Ill. Unipub

Utgangspunktet for denne boka er at kosmopolitismen må være svaret på den i hovedsak økonomiske globaliseringen. Derfor har idéhistorikeren Kjetil Jakobsen forsøkt å dokumentere kosmopolitismens røtter og framstille disse gjennom oversettelser, innledninger og ikke minst inndelinger. Dette, som er det første av to bind med kosmopolitismens idétradisjon, begynner med Aristoteles og slutter med Kant. Bokas sjanger er det som på engelsk kalles en reader, altså en innføring i et emne, som plukker tekster og tekstutdrag som belyser det aktuelle emnet. Jakobsen legger ikke skjul på at kosmopolitisme er et normativt begrep som sier hvordan vi som individer bør leve. I innledningen drøfter forfatteren hvorvidt kosmopolitismen er en eliteideologi for globaliseringens vinnere.

Giuseppe Mazzotta
Cosmopoiesis. Renessansens prosjekt
Oversatt av Kristin Gjerpe.
151 s. Cappelen Damm (Upopulære skrifter)

Forfatteren, professor i italiensk ved Yale University, New Haven, holdt i 1999 en forelesningsrekke ved universitetet i Torino. Disse er nå oversatt til norsk og utstyrt med et godt etterord (som feilaktig kalles for et forord) av Unn Falk­eid om «Mazzotta og den utidsmessige litteraturen». Mazzotta forklarer at boka dreier seg om litterære konstruksjoner av renessansen. Tittelen, cosmopoiesis, betyr hvordan verdener skapes og hvordan vi gjennom dem forstår helheten. For å vise hvordan dette skjedde i renessansen, går forfatteren detaljert gjennom noen sentrale tekster av forfattere som Polizano, Aristo, Machiavelli, Campanella og Bacon, men kanskje er den siste forelesningen om Cervantes’ Don Quijote og den italienske renessansen det beste stedet å begynne lesningen.