>Prosa-lista 03|09

 

Prosa 03|09

Prosa-panelet: Espen Søbye (leder) er forfatter og kritiker, Cathrine Holst er sosiolog, seniorfors­ker og post.doc., Dag O. Hessen er professor i biologi og Karianne Bjellås Gilje er redaktør i Prosa og skribent. Alle i panelet har skrevet og redigert flere sakprosabøker.

Send oss forslag: Alle sakprosabøker som henvender seg til såkalt allmenne lesere kan vurderes for Prosa-lista. Vi oppfordrer forfattere og forlag til å sende Prosa-redaksjonen informasjon om nye bøker man mener utmerker seg etter angitte kriterier, til post@prosa.no. Stikkord: Ingen bøker er perfekte, men de beste vurderes til Prosa-lista!

Sovjetiske krigsfanger i NorgeMarianne Neerland Soleim
Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941–1945. Antall, organisering og repatriering
464 s. Ill. Spartacus

Boka bygger på Soleims dr.art.-avhandling fra Universitetet i Tromsø. Hun plukker fra hverandre overleverte forestillinger om de russiske krigsfangene i Norge, og legger fram kjensgjerninger på rekke og rad. De 93 318 sovjetiske krigsfangene ble brukt til slavearbeid, det blir anslått at 13 000 døde. Til sammenlikning var det 10 260 norske krigsdødsfall (sivile og militære i inn- og utland), mens tyskerne hadde 11 500 falne i Norge. Mange av fangeleirene hadde norske voktere. Fangene ble brukt til slavearbeid for bl.a. Hydro. Det mest opprørende er likevel «Operasjon Asfalt» fra 1951, den makabre flyttingen av fangenes levninger til en fellesgrav på Helgelandskysten – et grotesk utslag av den kalde krigen i Norge.

Rita Hvistendahl (red)
Flerspråklighet i skolen
312 s. Universitetsforlaget

Det mangler ikke på politikere som med sine krav om at alle skal snakke norsk, gjør seg til talspersoner for en brutal fornorskningspolitikk overfor innvandrere og flyktninger. At dette ikke har noe med integrering å gjøre, ser det ut til at de fleste har glemt. Har vi ikke lært av skadene som ble påført samiske barn som ble flyttet på internat og avlært sitt morsmål? I denne fascinerende boka er det mye å lære om innvandrernes (og deres etterkommeres) faktiske språkkunnskaper, om hvordan deres hverdag er preget av flerspråklighet og hvilke utfordinger det byr på. Flerspråklighet er en ressurs av uante dimensjoner i et globalt perspektiv, og bør forstås, bevares, styrkes, pleies og roses. Denne boka har relevans langt ut over skolen.

AtomvåpenMorten Bremer Mærli
Atomvåpen. Det du ikke vet, det du ikke vil vite
223 s. Pax

Det har lenge vært stille om atomvåpen. Med unntak av en viss uro for at rabiate regimer skal kunne skaffe seg atomvåpen, synes det å være en gjengs oppfatning at atomvåpen ikke lenger representerer noen reell trussel etter all sabelraslingen under den kalde krigen. I denne faktaorienterte boka viser Morten Bremer Mærli at et slikt lettelsens sukk er naivt. Trusselen er vel så stor som tidligere, og vi får både den generelle sikkerhetspolitiske vurdering og en stat-for-stat-oversikt over risikobilde, historikk og status. Som en bonus er boka utstyrt med pedagogiske faktabokser, og som en ekstrabonus har den et adekvat forord av utenriksminister Jonas Gahr Støre.

SølvmaskenPeter Englund
Sølvmasken. En kort biografi om dronning Kristina av Sverige
Oversatt av Alexander Leborg
205 s. Spartacus

For den som trenger å bli minnet om at vårt naboland har en forhistorie som stormakt, er biografien om dronning Kristina (1626–1689) utmerket. Det er både en beretning om en etter alle kriterier bemerkelsesverdig kvinne og monark, men også et fascinerende blikk inn i 1600-tallets Sverige og Europa. Kristina er kvinnen som i sin intellektuelle tørst henter Descartes som privatlærer, og som forsøker å bli regent både i Napoli og Polen. Den svært stilbevisste historikeren Peter Englund skildrer den ene fortettede scenen etter den andre i historien om den intelligente, visjonære, uberegnelige og stormannsgale Kristina som aktør i det europeiske drama.

Etter teorienTerry Eagleton
Etter teorien
Oversatt av Agnete Øye
171 s. Pax

Da den engelske forfatteren og kritikeren David Lodge anmeldte After Theory i The New York Review of Books, la han vekt på at Eagleton selvfølgelig hadde rett i at det var umulig å gå tilbake til en tilstand av før-teoretisk uskyld, med forestillinger om språkets gjennomsiktighet og en ideologisk nøytral fortolkning. For litteratur­teoretiker og filosof Terry Eagleton er det strukturalisme og poststrukturalisme som er Teori med stor T. Teorien var blitt forutsigbar og tom, den bidro til at vi mistet av syne det som er viktig. Eagleton erter på seg postmodernistene med sin politisk engasjerte insistering på sannhet, dyd og objektivitet. Boka er morsomt skrevet, noe oversetteren har grepet godt.

RøverøkonomienLoretta Napoleoni
Røverøkonomien. Kapitalismens nye virkelighet
Oversatt av Alexander Leborg
304 s. Spartacus

Er penger roten til alt ondt? The Andrew Sisters sang i alle fall det i 1940-åra, og det virker som om Loretta Napoleoni, f. 1955, også vil nynne på det kjente refrenget. Hun begynner imidlertid med Berlinmurens fall, som åpnet for det hun kaller røverøkonomi, og som faller sammen med deler av det andre kaller økonomisk globalisering: Med en økonomi som er verdensomspennende og lover som er nasjonale, blir resultatet røverøkonomi. Pengespill, sexindustri og narkotikahandel er røverøkonomiens lite hellige treenighet. Av spesiell interesse for norske lesere er kapitlet om fiskeriene.Her er det den russiske mafiaen som får skylda for truede fiskebestander. Norge er kanskje litt heldig som går fri akkurat her.