>Prosa-lista 02|09

 

Prosa 02|09

Prosa-panelet: Espen Søbye (leder) er forfatter og kritiker, Cathrine Holst er sosiolog, seniorfors­ker og post.doc., Dag O. Hessen er professor i biologi og Karianne Bjellås Gilje er redaktør i Prosa og skribent. Alle i panelet har skrevet og redigert flere sakprosabøker.

Send oss forslag: Alle sakprosabøker som henvender seg til såkalt allmenne lesere kan vurderes for Prosa-lista. Vi oppfordrer forfattere og forlag til å sende Prosa-redaksjonen informasjon om nye bøker man mener utmerker seg etter angitte kriterier, til post@prosa.no. Stikkord: Ingen bøker er perfekte, men de beste vurderes til Prosa-lista!

Erik Tunstad:
Darwins teori. Evolusjon gjennom 400 år.
410 s.
Humanist Forlag

Charles Darwin feirer som kjent dobbeltjubileum i år – det er 200 år siden hans fødsel og 150 år siden utgivelsen av Om artenes opprinnelse. Erik Tunstad, biolog og vitenskapsjournalist, har skrevet en lettlest, men grundig bok om evolusjonsteoriens egen evolusjon, om Charles Darwin selv, og om hva som førte fram til det vitenskapelige paradigme­skiftet. Tunstad diskuterer også bruk og misbruk av Darwins teori, og ikke minst den seiglivede motstanden mot hans teorier. Boka er rik på innsiktsgivende noter og kildehenvisninger, og er et ypperlig utgangspunkt for den som vil dykke dypere i Darwin og teoriene som endret verden for alltid.

Ingvild Sælid Gilhus, Turid Karlsen Seim & Gunhild Vidén:
Farsmakt og moderskap i antikken.
199 s. Ill.
SAP/Spartacus

To norske og en svensk forsker skriver om unnfangelse, svangerskap, fødsel og foreldreroller fra 500 før til 500 e.Kr. Geografisk dekker boka Egypt, Hellas og Rom, vår sivilisasjons vugge som det alltid er interessant å lese om. Det er den patriarkalske samfunnsstrukturen som er den røde tråden i ei bok som heldigvis ikke har antologipreg selv om den har flere forfattere. Boka behandler antikkens kjønnede filosofi, gudeverden og samfunnsorganisering, reproduksjonsteoriene, fødselsmytene og -ritene. Ifølge et feministisk slagord trenger en kvinne en mann like mye som en fisk trenger en sykkel. I patriarkatet har det vært motsatt. Kvinnen har blitt sett på som uvesentlig. I antikken fødte hun ikke engang barn. Biologisk sett, jo da. Men liv, form og sjel fikk barnet av far.

Madeleine von Essen:
Bogstad. Park og hager til nytte og behag.
256 s. Ill.
Aschehoug

Et praktverk om parklandskapet på Bogstad gård – som ble anlagt av godseier Peder Anker rundt 1780 etter utenlandske forbilder med karpedammer, kanaler, utenlandske trær og planter. Her holdt også Wedel Jarlsberg til, Løvenskiold overtok i 1854 skogen og eier den ennå. Følgelig gir boka også et bilde av norsk overklasse. I 1955 fikk en stiftelse underlagt Norsk Folkemuseum gården. Rundt 1800 ble det dyrket fersken, meloner, ananas, druer, kaffe og te i drivhusene. Forfatteren forklarer levende og kildebasert hvor ideene til parken kom fra, og om kjøp og bytte av sjeldne vekster. Forfatterens entusiasme smitter, og boka er et viktig tilskudd til den skrinne litteraturen om historiske hage- og parkanlegg i Norge.

P. Gourevitch & E. Morris:
Stående ordre. På innsiden av Abu Ghraib.
Oversatt av Lisa Vesterås, forord ved Bernt Hagtvet.
259 s.
Gyldendal (Arena)

«Ikke gi dem noen grunn til å klage på at vi gir våre uheldige brødre samme brutale behandling som den britiske hær.» Dette var ordren fra George Washington i uavhengighetskrigen. I krigen mot terror noen hundreår senere skulle en annen George gi motsatt ordre. Da bildene fra Abu Ghraib flommet ut i mediene, var det mange som spurte om dette «bare» var overtramp fra enkelte soldater. Boka gir svar. Alt ved Abu Ghraib ryster. Først: Bestilt barbari fra høyeste hold. Så: Ansvarsfraskrivelse og atter ansvarsfraskrivelse. Børen av et nykonservativt imperium i forfall på Lynndie Englands spede skuldre. Fangenes ubeskrivelige lidelser. Prosaen er usentimental. Alt er dokumentert. Adekvat forord av Bernt Hagtvet.

Le Monde diplomatique:
Miljøatlas. Analyser og løsninger.
Oversatt av Geir Uvsløkk & Remi Nilsen.
96 s. Ill.
Spartacus

Den franske avisa Le Monde diplomatique etablerte i 1997 den verdensomspennende organisasjonen Attac. Nå har avisa fått 42 spesialister til å skrive om det som truer planeten vi bor på – og det som kan redde den. Artiklene er spekket med faktiske opplysninger, kart, statistikk og plansjer samt henvisning til internett­adresser med mer informasjon. Boka, en delikat trykksak i stort format, er et funn for den som raskt vil sette seg inn i global oppvarming, truet biologisk mangfold og forringing av dyrkbar jord. Agrodrivstoff, er det en god ide eller en løsning som bare gjør vondt verre? Dette er bare ett av spørsmålene som blir behørig drøftet. En betimelig utgivelse nettopp når skakkjørte banker og børser får alt de peker på.

Tore Janson:
Språk og historie – en oppdagelsesreise.
Oversatt av Lars Nygaard.
208 s.
Pax

Språkenes rolle i historien kan ikke overvurderes, synes å være hva den svenske latinprofessoren Tore Janson vil innprente sine lesere. Og han lykkes. Ingen vet nøyaktig når menneskespråk oppsto, men Janson presenterer teoriene på underholdende vis, som en drivende reiseskildring gjennom årtusenene. Med eksempler fra store, små, levende og døde språk fra hele verden, beskriver han hvordan språkene har direkte innvirkning på historiens gang. Originalutgaven kom i 1997, men oppleves aktuell i 2009, også pga et nyskrevet kapittel om norrønt språk. Lærerikt om latinens død og engelskens nye storhetstid, og interessante spekulasjoner om hva som skjer om to millioner år – om arten menneske eksisterer.