>Prosa-lista 01|09

 

Prosa 01|09

Prosa-panelet: Espen Søbye (leder) er forfatter og kritiker, Cathrine Holst er sosiolog, seniorfors­ker og post.doc., Dag O. Hessen er professor i biologi og Karianne Bjellås Gilje er redaktør i Prosa og skribent. Alle i panelet har skrevet og redigert flere sakprosabøker.

Send oss forslag: Alle sakprosabøker som henvender seg til såkalt allmenne lesere kan vurderes for Prosa-lista. Vi oppfordrer forfattere og forlag til å sende Prosa-redaksjonen informasjon om nye bøker man mener utmerker seg etter angitte kriterier, til post@prosa.no. Stikkord: Ingen bøker er perfekte, men de beste vurderes til Prosa-lista!

Rune SlagstadRune Slagstad:
(Sporten). En idéhistorisk studie.
849 s. Ill.
Pax

Drep dine darlinger, surrer forlagsredaktørenes grammofonplate. Her virker det som oppfordringen har vært motsatt, og det er sagt at å lese boka er som å få tilgang til professorens skrivebordsskuffer. Resultatet må likevel sies å være ryddigere enn skrivebordsskuffer flest, og er en imponerende, kaleidoskopisk reise som nyfortolker norsk historie med det sportslige som rød tråd: Fra nikkersadelens (engelske) fortropper med fjellet (naturen) som playground, via Nansens introduksjon av idrett som karakterdannende til den moderne konkurranseidretten som identitetsskapende (estetisk) kultus og politisk (sosial) arena. (Sporten) er en sær og rar bok, forfatterfoto, noter og manglende litteraturliste ikke unntatt.

Ellen Krefting & Anne Beate Maurseth (red.)Ellen Krefting & Anne Beate Maurseth (red.):
Mennesket – Arven fra opplysningstiden.
297 s. Ill.
SAP/Spartacus

Seks forfattere foruten redaktørene (idéhistorikere, litteraturvitere, germanister og romanister) skriver tjueen kunnige, finskårne tekster om opplysningstidens ideer om hva et menneske er. Redaktørene anfører i innledningen at tekststykkene «kaster lys over en rekke av vår egen tids problemer og paradokser». Det er mulig. Men de bidrar fremfor alt til å korrigere forestillinger om opplysningsmenneskene som monomant opptatt av opplysning. De var for eksempel opptatt av mat. «Den som ikke har noen kokk, finnes ikke,» skrev den franske satirikeren Louis Sébastien Mercier på 1780-tallet. Vi møter mennesket som drømmer, gåte, venn, tilskuer, libertiner – og som bisverm, og mye annet.

Per HaavePer Haave:
Ambisjon og handling. Sanderud sykehus og norsk psykiatri i et historisk perspektiv.
549 s. Ill.
Unipub

Sanderud sykehus ved Hamar er den første psykiatriske institusjonen som får sin historie skrevet av en historiker. Nå er ikke Haave en hvilken som helst historiker, tidligere er han mest kjent gjennom sin store avhandling om steriliseringen av tatere. Også dette verket er preget av en nøyaktig gjennomgang og svært (til tider for) detaljert presentasjon av et kildemateriale som både forbauser, forskrekker og ikke minst forundrer. Gjennom boka åpnes en del av virkeligheten som har vært lukket for allmennheten, og man innser at noe, tross alt, har gått i riktig retning. Bokutstyret er imidlertid spartansk og primitivt, her har Unipub en jobb å gjøre.

Lawrence WrightLawrence Wright:
Al Quaida og veien til 11. september.
Oversatt av Gunnar Nyquist, forord ved Fredrik Græsvik.
465 s. Ill.
Gyldendal (Arena)

Arena – Gyldendals serie med politisk sakprosa, som hittil kun har utgitt oversatte titler, er noe av det mer interessante i ny, norsk sakprosa. Pulitzerprisvinner Wright har, blant annet på grunnlag av en imponerende mengde intervjuer, levert et velskrevet og solid stykke litterær journalistikk. Man merker forfatterens tidligere skriveerfaring ­– bak i boka er en instruktiv liste med «hovedpersoner»­ – og ja, Wright har skrevet flere filmmanus. Denne listen er god å ha, for det er et gedigent lerret forfatteren spenner opp – vi regner med at ingen av hans filmmanus hadde 86 hovedpersoner. Boka gir et godt grunnlag for egne meninger om hendelsene en av de mest omtalte dagene så langt i dette årtusenet.

Saskia SassenSaskia Sassen:
Globaliseringens sosiologi.
Oversatt av Lars Holm-Hansen.
230 s.
Pax (Mundus)

Sassen, professor i sosiologi, er en merittert akademiker som skrev om globalisering lenge før det ble in. Boka, utkommet på engelsk i 2007, inneholder kapitler om den avnasjonaliserte staten, om migrasjon, om globale byer, klasser og politiske bevegelser, samt to mer allment orienterte kapitler om hvordan globaliseringen best kan analyseres. «Denne filmen er god om du liker sånne filmer», som en filmanmelder på TV2 pleide å si. Sassen skriver abstrakt, men dokumentert, og stort sett med presisjon. Prosa-panelet medgir at vi muligens har strukket begrepet «allmenne lesere» noe langt både angående denne og Auerbachs bok. Best er faktisk de to rent analytiske kapitlene til Sassen. Mest tåkete er kapittelet om klasser.

Erich AuerbachErich Auerbach:
Verdenslitteraturens filologi.
Oversatt av Øystein Skar, etterord av Helge Jordheim.
213 s.
Cappelen Damm (Upopulære Skrifter)

Erich Auerbach (1892–1957) virket i Marburg, Tyskland, før han i 1936 gikk i eksil for resten av livet. Hans hovedverk, Mimesis – virkelighetsframstillingen i Vestens litteratur, fins på norsk. To av fem artikler i Verdenslitteraturens filologi handler om Dantes guddommelige kome­die. Auerbach vil vise at Dante forsøker å begripe den totale verdensvirkeligheten som om den allerede var underkastet Guds endegyldige dom. Grei oversettelse (alle sitater på gresk, latin, italiensk og fransk oversatt av flere oversettere) og perspektivrikt etterord som viser hvordan bl.a. Edward Said bruker Auerbach som modell når han viser hvordan litterær analyse og filologisk tekstarbeid kan kombineres med politisk engasjement.