Prosa 2-2003: Leder ved Halvor Fosli

Nok med Nff

Det er for mange forfatterforeninger i Norge. Det burde holde med én:
Norsk forfatterforening (Nff).
På forlag- og bokhandlersiden ser vi at det foregår en konsentrasjon og en profesjonalisering. I fagbevegelsen har mange små særforbund endt opp i paraplyforeninger som Undervisningsforbundet og Fellesforbundet. Forfattersiden bør komme etter. Flere av skribentorganisasjonene er så små at de aktive medlemmene kan få plass i en minibuss. Dobbelt- og trippelmedlemskap florerer. Mengden av organisasjoner fører til en overadministrasjon av skribentfeltet. Mange småorganisasjoner stimulerer også til unødig intern krangel; alle skal legitimere seg, vise at de trengs osv. I siste instans er det vår felles motpart som tjener på vår mangel på samlet handlekraft.
En norsk forfatterforening vil sikkert finne ut av hvordan den best bør organisere seg. Mye tyder på at en oppdeling i avdelinger vil være hensiktsmessig: skjønnlitterær avdeling, faglitterær avdeling, avdeling for fag- og skjønnlitterær barne- og ungdomslitteratur, og – muligens – avdeling for fag- og skjønnlitterære oversettere. Man kan tenke seg at oversettere bør holdes utenfor, slik at de lager sin egen forening: Nof – Norsk oversetterforening. Det er ikke opplagt at forfattere og oversettere har så mye felles som dagens ordning legger opp til.
Nff sentralt tar seg av de store sakene og kan bli en avgjørende aktør i det kulturpolitiske og økonomiske liv; avdelingene står for faglig utvikling, seminarer, fordeling av stipend og sosialt samvær. Jeg tror f.eks. at den provoserende lave royaltyprosenten for billigbøker er noe en samlet forfatterstand kunne ha gjort noe med.
Opptakskriteriet i et nytt Nff bør være et bestemt antall utgitte sider, i tråd med at den viktigste finansieringen av skribentorganisasjonene er knyttet til kvantitative mål (Kopinor, biblioteksvederlag). Uansett er det ikke intern justis i form av litterære råd som bør avgjøre hva som er bra litteratur, verken på kort eller lang sikt. Laugstankegangen må bort. En moderne forfatterforening bør representere rettighetshavere, ikke forvalte estetiske minstekrav eller litterær smak. La kritikerne og leserne avgjøre slike spørsmål.

Oppmodinga går vidare
Unikumet Einar Økland er intervjua i Syn og Segn 1/03, og eg vil også gjerne vere mikrofonstativ for desse setningane: «Fleire avmektige forfattarar burde skriva essayistikk. Særleg kvinner. I essayet finn du ut kva du kan og ikkje kan, og får sjansen til å seia dette direkte. Det er ein viktig muskel å trena opp for dei som elles berre skriv lygebøker.» Eg vil gjerne vere mottakar. Ta kontakt: Ring eller send meg ein e-post.
Halvor Fosli, Redaktør

 

   
forrige side
© Prosa - Faglitterært tidsskrift. Utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Uranienborgveien 2 - 0258 Oslo. Tlf.: 22 12 11 58 - Faks: 22 12 11 50. E-post: halvor.fosli@nffo.no