Prosa 1-2003: Leder ved Halvor Fosli

Hvordan redigeres Prosa?

Jeg møter stundom reaksjoner på og holdninger til Prosa som jeg ønsker å gi noen generelle kommentarer til.
Prosa har bare én ansatt: den ansvarlige redaktøren. Det er jeg som velger ut stoffet, det er jeg som godkjenner den endelige teksten. Redaksjonsrådet (som til enhver tid står oppført på kolofonsiden til venstre for lederen) er personlig oppnevnt og er ikke ansvarlig for tidsskriftets sammensetning og innhold. Både medlemmer av rådet og andre kan av redaktøren bringes inn som lesere og gi meg råd. Redaksjonsrådets viktigste oppgave er imidlertid å komme med ideer om aktuelle tema og gode skribentnavn på våre ca. seks årlige uformelle møter.
Prosa har ingen ideologisk agenda – utover NFFs formålsparagraf. Tidsskriftet redigeres som en kritisk arena, der kvalifiserte og velskrevne synspunkt skal få komme til orde. Prosa skal ikke være en eufoni av stemmer, men mer en kakofoni av stemmer. Allmenne tidsskrifter skal nettopp være slike åpne arenaer for grunngitte tolkninger, påstander og analyser, som bare en herredømmefri dialog kan svekke eller tilbakevise.

Hva med mitt redaksjonelle ansvar?
Når jeg antar et bidrag, bygger jeg i hovedsak på mitt eget skjønn og tillit til skribenten; jeg kan ikke sjekke at alle sitater er korrekte, eller at en bestemt Hegel-tolkning er rimelig. Mitt ansvar er at teksten er argumenterende, god å lese og innenfor ytringsfrihetens grenser. Kommer det usakelige og feilaktige påstander på trykk i Prosa, er det beklagelig. Men Prosa er ikke et vitenskapelig referee-tidsskrift, der hver tekst skal godkjennes av kvalifiserte fagpersoner. Prosa er et allmennkulturelt, faglitterært tidsskrift, dominert av essayistisk, polemisk, kritisk og resonnerende tekster. Slik sett ligger Prosa nærme kultur- og kommentarsidene i avisene. Når det er sagt, trykker Prosa også f.eks. bokanmeldelser som i faglig forstand langt overgår mye av det som står på trykk i referee-tidsskrifter. De slipper nemlig ofte igjennom slappe og kollegiale anmeldelser. Myrvang og Bugge/Rønnings grundige anmeldelser i dette nummer av Prosa kan tjene som eksempler på dette poenget.
Meninger og konklusjoner i signerte artikler står på skribentens regning. Som redaktør deler jeg ikke nødvendigvis synspunktene som blir fremmet i signerte artikler.
Den kritiske offentligheten som tidsskrifter inngår i, produserer ikke ikoner og helgener. Noen vil alltid føle at de blir tråkket på. På sikt tror jeg det jevner seg ut. Ros i ett Prosa-nummer kan bli til ris i neste. Slik skal og bør det være.
To regler er viktige: Skal det sparkes, bør det sparkes oppover. Og Prosa bør ikke sparke i samme retning eller på samme person hele tida.

To gode nyheter
I år går Prosa over til seks nummer per år. Hyppigere utgivelser vil gjøre Prosa mer synlig. Det er nok av stoff, og jeg er ikke i tvil om at tidsskriftet fyller en viktig oppgave. Dette er en satsning som er gjort økonomisk mulig takket være tre forhold: utgiveren NFF går inn med mer penger, egeninntektene har økt og Prosa har for første gang fått støtte fra Institusjonen Fritt Ord.
Våre nettsider er forbedret. Du kan nå søke på artikkel, forfatter og sjanger i alle Prosa-årgangene. Også flere og flere hele artikler blir lagt ut på nettet.

 

   
forrige side
© Prosa - Faglitterært tidsskrift. Utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Uranienborgveien 2 - 0258 Oslo. Tlf.: 22 12 11 58 - Faks: 22 12 11 50. E-post: halvor.fosli@nffo.no