Prosa 5-2005: Leder ved Halvor Fosli

Fra royalty til lønn?

I dag får de fleste forfattere etterskuddsvis royalty av det faktiske boksalget utregnet på grunnlag av nærmere vilkår spesifisert av såkalte normalkontrakter. Royalty regnes ut etter litt ulike prosenter av bokprisen avhengig av boktype, og betales ut året etter at bøkene er solgt. De fleste forfattere i Norge mottar godt under hundre tusen kroner for en bok; etter at utgivelsesåret er omme, er nesten alle titler kommersielt sett døde.

Med den nye bokavtalens mer eller mindre avvikling av fastprisen på bokomsetningen er det ikke like lett å regne ut royalty. Det finnes praktiske måter å løse dette på, men man kunne tenke seg at situasjonen er moden for et helt annet system: forskuddsbetaling – kanskje i kombinasjon med en flat kronesum for hver solgte bok, uavhengig av innbindingsform eller salgskanal.

Fordelen for forfatterne ville særlig være at inntektene ble mer forutsigbare. Man tar en skrivejobb etter en avtalt pris, omtrent som andre tjenesteleverandører. Forlagene kjøper tekster slik de kjøper grafiske tjenester. Dette kan åpne for forhandlinger, budrunder, auksjoner. Etter en tid vil det sikkert utvikle seg rutiner og satser her også, basert på erfaring. Det er mulig dette også kunne stimulere til en profesjonalisering av skribentrollen. I bokbransjen i dag er det bare forfatterne som ikke har ordnede lønns- og arbeidsforhold. Og kanskje det også kunne føre til en utjevning av de enorme økonomiske forskjellene som i dag finnes mellom forfattere. Det er jo et paradoks at selv om forfatterlauget i Norge i langt større grad enn befolkningen ellers hører til på venstresida, så utgjør de også en samling enkeltmannnsforetak overlatt til et langt mer tilfeldig og rått marked enn de fleste andre yrkesutøvere.

Forlagene vil måtte ta større risisko med dette systemet; de må skaffe kunder til sitt forhåndskjøpte manus så å si og de må legge ut lønn før salgsinntektene kommer. Småforlag, nystartede forlag og andre med lite kapital vil stille med handikap, men det har jo vært svært små kapitalkrav til nye foretak i denne bransjen. Og nye forlag har ikke tradisjonelt slått seg opp på nyskrevne bøker av norske forfattere på normalkontrakt heller, så en overgang fra etterskuddsvis royalty til forhandlet lønn vil ikke gjøre oppstart av nye forlag helt umulig.

Innkjøpsordningen for sakprosa

I år skal opp mot 35 titler kjøpes inn for sju millioner kroner. Lederen av vurderingsutvalget, Aslaug Nyrnes, sier til Nytt fra Norsk Kulturråd (4/05) at de ikke tenker på hvor mange som vil låne en innkjøpsbok.

De velger etter andre kriterier, som at boka skal ha et tydelig prosjekt, at det er et høvelig forhold mellom form og innhold, at det fins en energi i teksten og at tema er av allmenn interesse. Dette er vel og bra. Men jeg tror det kan være lurt å ha et sidesyn også på utlånspotensial. Sakprosabøkene fra Kulturrådet bør skape begeistring i bibliotekene, og da er etterspørsel en god begynnelse.

Om boka di ikke blir kjøpt inn, så kan du vite at disse er ansvarlige: Aslaug Nyrnes, Morten Haugen, Stig Sæterbakken, Eli Randmo, Sindre Hovdenakk og Sarah Paulson.

Ha en fortsatt god bokhøst!

 

   
forrige side
© Prosa - Faglitterært tidsskrift. Utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Uranienborgveien 2 - 0258 Oslo. Tlf.: 22 12 11 58 - Faks: 22 12 11 50. E-post: halvor.fosli@nffo.no