Prosa 3-2002: Leder ved Halvor Fosli

På vei mot historiens skraphaug

Sommerens heftige Shabana-debatt har vist at de tradisjonsorienterte muslimske miljøene i Norge nå har mistet sin dyd. Ved å bli kraftig kritisert er de blitt en del av nasjonens liv – på godt og vondt. Retten til religionskritikk er et like selvsagt gode i Norge som retten til fri religionsutøvelse.

Det liberale og offisielle Norge har begynt å vurdere og kritisere patriarkalske, førmoderne muslimske miljøer på linje med liknende kristne subkulturer. Også den norske venstresida, som alltid har hatt kritikk av maktlegitimerende religion og undertrykkende familiestrukturer som kjær syssel, må jo snart kutte ut dobbeltmoralen og si hva de egentlig mener. Dagbladet var jo kjent for å være mot prester, men for kvinnelige prester. Venstresida er mot kristne prester, men ofte for religiøse ledere av alle andre slag. Ikke minst i dagens situasjon er dette helt absurd.

Det er mange grunner til at så mange i majoritetssamfunnet har vært påfallende romslige mot illiberale innvandrermiljøer: Vi har først og fremst skyldfølelse for Vestens gamle og nye imperialisme. Vi er lært opp til å ikke angripe dem som er mindre eller færre enn oss. Vi romantiserer eksotiske kulturer. Vi håpet at alt skulle ordne seg til slutt, og utvikle seg til et mirakel av fargerikt fellesskap. Vi har næret hverdagsrasistiske tanker og tiet i skam. Vi har hørt at innvandrerne kom hit fordi Norge trengte arbeidskraft, og at vi har utnyttet dem i alle år. Mange av oss har selvsagt også manglet kunnskap om hva som egentlig foregår.

Når særlig andre- og tredjegenerasjonen fra disse førmoderne, tradisjonalistiske kulturene nå bryter ut og forteller om sine livsvilkår, blir det vanskelig å sitte på sin høye, hvite hest og drive slapp hermeneutikk og vassen fortolkning. I den interne (men slettes ikke private) kulturkampen som tydeligvis raser i de muslimske miljøene for tida, må alle som i sak er enig med utbryterne, hjelpe og støtte dem for harde livet.

Det er fåfengt å be Shabana & co roe seg ned, eller å etterlyse nøktern saklighet i alle ytringer i streng, akademisk forstand. Det er selvsagt i en viss grad tabloid-avisenes regigrep vi ser, men i minst like stor grad så er de sterke uttrykkene en refleks av begrunnet harme og personlig smerte.

Pottitlandet Norge er faktisk det lovede land for noen, et frihetens rike mennesker fra undertrykkende miljøer ønsker å bli en del av. Slik Amerika i 1840-årene ga bl.a. kvekerne frihet, slik er Norge (som Vesten for øvrig) et mulighetenes land for mange av våre nye landsmenn.

Hva skjer så med de muslimene som ikke vil ta del i det liberale samfunnets hovedstrømninger? Ikke noe annet enn det som har skjedd og skjer med andre illiberale, tradisjonsbundne grupper: de marginaliseres, de kritiseres, de blir ikke regnet med, de svekkes og de dør forhåpentligvis ut – eller så overlever de ved å endre seg radikalt. Om jeg ikke har misforstått Kari Vogt og andre islam-eksperter, skjer det en del modernisering både her og der. Men det går unektelig seint – og vel også til dels i feil retning (politisk islam, fundamentalisme). Marxister hadde et kjekkas-uttrykk for hvor reaksjonære ideologier, knyttet til statiske, før- eller antimoderne samfunnsformer, burde ende: på historiens skraphaug. Det er et passende sted også for de kulturene Shabana & co kritiserer.

 

Kommer broilerne nå?
I høst er skuta sjøsatt: Sakprosa har fått sitt skribentstudium, som er et samarbeidsprosjekt mellom NFF og høyskolene i Oslo og Vestfold. Tilbudet må selvsagt ønskes høylytt velkommen, men det er fristende å komme med et lite, frekt spørsmål: Blir det en broilerutdanning? Vil det etter hvert bli rettet kritikk som den som med ujevne mellomrom rammer de skjønnlitterære Bø-studentene – at de er teknisk gode, men de har jo ingenting å fortelle!

La det være sagt: Formell skrivekunst kan ikke erstatte et blødende hjerte eller en knyttet neve; dette gjelder for både dikt og prosa.

Halvor Fosli, redaktør

 

   
forrige side
© Prosa - Faglitterært tidsskrift. Utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Uranienborgveien 2 - 0258 Oslo. Tlf.: 22 12 11 58 - Faks: 22 12 11 50. E-post: halvor.fosli@nffo.no