Prosa 2-2005: Leder ved Halvor Fosli

Makulering eller klausulering?

I et kort og velformulert essay i dette nummeret av Prosa tar professor emeritus i nordisk litteratur Willy Dahl opp flere viktige tema. Det er lett å si seg enig i at forfattere og forlag bør bli flinkere til å be om lov til å sitere fra upublisert materiale. Skriver man f.eks. en biografi,vil man normalt ha brevsamlinger tilgjengelig. Det er imidlertid avsenderne som sitter på rettighetene til disse brevene, og bruken av dem er regulert av åndsverklova.

Verre er det å svelge Willy Dahls brennende iver i sin beskyttelse av privatlivets fred. Han makulerer mottatte brev som han finner altfor pikante eller avslørende, fordi han ikke har tillit til framtidige skribenters og forskeres dømmekraft. Dette er både synd og provoserende. Han bør nøye seg med klausulering, så får ettertida – som har fordelen av å se disse forholdene på avstand – vurdere hva som har offentlig interesse.

Et viktig argument mot makulering er at den allmenne oppfatningen av hva som er privat og krenkende, endrer seg over tid. Og det er den allmenne oppfatningen på publiseringstidspunktet som er avgjørende – ikke hva rettighetshaveren eller dokumenteieren mente på sitt eget sorteringstidspunkt. Et klargjørende eksempel her er synet på homofili: Privatkorrespondanse som viste til homofil legning eller praksis eller begge deler på 1950-tallet, har ikke samme skandaløse klang i dag. En etisk forsvarlig bruk av slike tekster vil derfor ha andre grenser nå enn for førti år siden. Å bli beskyttet mot stort personlig ubehag eller sosial utstøtning på grunnlag av biografisk omtale er et legitimt krav, men hvordan dette kravet blir håndtert og balansert i praksis er ikke transhistorisk gitt.

Praksis blant norske biografer så langt mener jeg borger for at frykten for det Dahl kaller «biografers Se og Hør-snusing» lett kan overdrives. Biografier er i hovedsak nøktern sakprosa, vanligvis også om for lengst avdøde mennesker, som ikke kan såre noen. Beveger en biograf seg inn i etisk uryddig terreng, har vi en offentlighet full av vaktbikkjer. Personlig mener jeg at prippenhet er et større problem i Biografi-Norge enn grenseløs glede over å fråtse i usaklig pikanteri.

Min oppfordring til Willy Dahl og andre eiere av private dokumenter er derfor: Stopp makuleringen, benytt klausuleringen!

God påske!

 

   
forrige side
© Prosa - Faglitterært tidsskrift. Utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Uranienborgveien 2 - 0258 Oslo. Tlf.: 22 12 11 58 - Faks: 22 12 11 50. E-post: halvor.fosli@nffo.no