Prosa 4-2004: Leder ved Halvor Fosli

Mange monopolister – og en bransjejudas?

Ved inngangen til denne bokhøsten har bokbransjen mange utfordringer foran seg.
Bransjeforhandlingene går mot slutten. Her spiller mange med høye kort. Nesten ubegripelig risikosøkende framstår Cappelens sjef, Sindre Guldvog. Han kan enten bli husket som en bransjejudas styrt fra utlandet av Bonniers nordiske strategiplaner, eller som en modig maur, som – uten åpenbar støtte selv blant ansatte og forfattere i eget forlag – våget å fronte en nødvendig strukturendring i en bransje som holdt på å kvele seg selv.

Aschehoug og Gyldendal har blitt svært markedsdominerende etter hvert. En offentlig instans burde ha stoppet oppkjøpene av bokhandlene. Kapitalister søker monopol eller samarbeidsavtaler, ikke konkurranse; dette er en generell lovmessighet. Cappelen søker også monopolistiske forhold; Guldvog vil også ideelt sett bort fra konkurransen, som er den potensielle dødsfienden for alle økonomiske foretak. Hans allianse med konkurransemyndighetene er bare en kortsiktig strategi; vinner han fram i markedet etterpå, vil han hate Konkurransetilsynet like mye som alle andre dominerende markedsaktører. Mot monopoltendenser hjelper det bare med forbud og bøter, ikke med bot og bedring.

Det er ingen tvil om at storforlagene har hatt gode vilkår de siste tiårene. Norske forfattere har kanskje ikke i snitt tjent så mye penger, men de har fått lov til å gi ut bøkene sine i et omfang mange land misunner oss. Mye tyder på at mange ikke-kommersielle forfatterskap i større grad blir avviklet i framtida. Komparativt sett har også norske forfattere hatt det bra.

Rammevilkårene for De norske Bokklubbene har lenge vært slik at man skulle gjøre mye rart for ikke å tjene penger. Men de har laget møteplasser mellom brede og ikke minst kjøpevillige lesegrupper og kvalitetsbøker. Det har skapt goodwill i mange leire. Pengemaskina i Nydalen kan imidlertid få alvorlige problemer om bokklubbers enerett til å selge nye bøker med 25% rabatt opphører. Denne prisfordelen er vel nå en av bransjeforhandlingenes hardeste nøtter.

Har toppene i norsk bokbransje sittet for lenge? Jeg får en følelse av at Gro og Kåre fremdeles er våre viktigste politikere når jeg ser mange av de sentrale aktørene i bokbransjens debatter: William Nygaard, Geir Mork, Trond Andreassen, Lars Haavik, Dag Larsen, Geir Berdahl, Bjørn Smith-Simonsen, Sindre Guldvog, Anders Heger, Kristenn Einarson og Audun Heskestad (han gir seg nå, i alle fall…). Tida har stått stille. Alle disse har hatt sine stillinger i minst ti år, mange betydelig lenger. Sett fra utsida bør man spørre: Hva om personkjemien her er helt tømt for konstruktiv energi? Vil det si at en hel bransje kan bli kjørt i grøfta på grunn av steile og uproduktive (personal)fronter?

Som i dagligvarebransjen for noen tiår tilbake, ser vi nå et forbrukernes opprør i bokbransjen. Noen spiller i alle fall på forbrukernes eller bokkjøpernes interesser, og dagens regjering er nok mer forbrukerorientert enn tidligere – også når det gjelder bokomsetningen. Snart er alle enige i at bøker er for dyre. Jeg og mange andre tror dette lett kan ende opp i en forflatning av hele bokutvalget, slik det har skjedd med dagligvarehandelen her til lands: Vi kan ende opp med kjeder som NORLI 1000 og ARK-MAX med ditto sørgelig utvalg. Ikke uten grunn ser alle norske skribentorganisasjoner med uro på situasjonen nå i høst.

Ha en god bokhøst!

 

   
forrige side
© Prosa - Faglitterært tidsskrift. Utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Uranienborgveien 2 - 0258 Oslo. Tlf.: 22 12 11 58 - Faks: 22 12 11 50. E-post: halvor.fosli@nffo.no