Prosa 3-2004: Leder ved Halvor Fosli

Skrift og avskrift

Debatten om kilde- og sitatpraksis i Gyldendals Historien om Norge berører et fagblad som Prosa dypt og inderlig. Jeg er glad for å trykke Jan Eivind Myhres prinsipielle synspunkter i dette nummeret.

«Er det en forglemmelse, bevisst uredelighet eller ren og skjær dumhet når fagfolk bruker andres skriftlige arbeider uten å referere? Hvordan skal forfattere håndtere at egne tekster blir gjengitt ord for ord av andre forfattere i nye publikasjoner uten at kilden refereres?»

Hvem skrev dette? Jo, forskeren Torunn Arntsen Sørheim ved Universitet i Oslo i Prosa 2-2002. Innlegget het «Klipp og lim! Kopiering av andres tekster» og handlet om noen anonymiserte plagiattilfeller forfatteren hadde erfart selv. Videre skrev hun: «Mine hensikter med å ta opp temaet er ikke å henge ut enkeltforfattere, men å bidra generelt til større redelighet og bevissthet omkring vår måte å kreditere andres arbeid på.»

Dette var fint tenkt, men nokså virkningsløst. Det ble ingen offentlig diskusjon etter denne artikkelen. Ofte må saker dessverre knyttes til personer. Det skjedde – om lag ett år seinere.

Avskrift og plagiat vekker sterke reaksjoner i profesjonelle skribentmiljøer. For forfattere av alle slag er ytringsfriheten trolig det aller viktigste. Men rett etter denne verdien vil jeg tro at vern av forfatterens ideelle rettigheter kommer. De som lever av å skrive, har en like selvsagt rett til at produktet skal beskyttes som alle andre – om det er oppfinnere, firmaer eller vareprodusenter.

Morgenbladets fortjenstfulle avsløring av massiv avskrift i Karsten Alnæs’ Historien om Norge I–V høsten 2003 har derfor rystet bokbransjen. Karsten Alnæs og Gyldendal er jo ingen hvemsomhelst; dette er to flaggskip, fra henholdsvis forfatter- og forlagshold, og de ble tatt med buksene nede. Hva som konkret har foregått mellom forfatter og forlag i utviklingen av bokserien, vet vi lite om. Det er mulig Gyldendal har krevd for mye tekst av Alnæs på for kort tid, og det er mulig forlaget har strøket mange referanser og noter av hensyn til lesbarheten. Noen hevder at bruken av avskrift nærmest som metode er et resultat av forlagsindustriens frammarsj. Fordelingen av skyld vil jeg nødig ta klar stilling til.

Avskrift er en ond skribentfristelse, som de fleste sikkert har kjent – iallfall som stilskrivere på skolen. Omfanget av problemet i dag vet vi lite om. Jeg tror ikke seminarer og diskusjoner er det som vil hindre nye tilfeller. Men å bli tatt på fersken, hjelper. Her kan man virkelig snakke om både individ- og allmennpreventiv virkning. Hvem vil spille rollene til Karsten Alnæs og forlegger Hans Petter Bakketeig i framtida?

Selv om det fins graderinger og gråsoner i bruken av andres tekster, vet den som lever av å skrive eller lever av å utgi bøker når det jukses litt eller mye på dette feltet. Også vanlig fysisk tjuveri har jo en skala, f.eks. fra nasking via innbrudd til væpnet ran. Men at det fins en skala, betyr jo ikke at alt er lov.

Ha en god sommer!

 

   
forrige side
© Prosa - Faglitterært tidsskrift. Utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Uranienborgveien 2 - 0258 Oslo. Tlf.: 22 12 11 58 - Faks: 22 12 11 50. E-post: halvor.fosli@nffo.no