Prosa 1-2005: Kortversjon

Kaja Schjerven Mollerin

Sangtekster 1962–2001 (2004)

Forfatter: Bob Dylan, født Robert Zimmerman (1941–). I tillegg til musikken og tekstene sine er Dylan godt kjent for tåkete selvpresentasjoner av typen «It's Halloween. I have my Bob Dylan mask on» og «I don't think of myself as Bob Dylan. It's like Rimbaud said: I's another.» De siste årene har han med god hjelp fra en artikkel han så skrevet om seg selv i avisa Buffalo News – hvem vet om han nikket anerkjennende eller ristet oppgitt på hodet da han leste den – innledet konsertene sine i et mindre mystifiserende ordelag: «The poet laureate of rock'n'roll. The voice of the promise of the '60s counterculture. The guy who forced folk into bed with rock, who donned makeup in the '70s and disappeared into a haze of substance abuse, who emerged to ‘find Jesus', who was written of as a has-been by the end of the '80s, and who suddenly shifted gears and released some of the strongest music of his career beginning in the late ‘90s.»

Hva boka handler om: Om hardt regn, lange veier og svar som blåser i vinden. Om Woodys verden og Hattie Carrolls ensomme død. Om tida som endrer seg, tida som går sakte, om snåle tider og tøffe tider, om tapt tid som ikke blir funnet igjen. Om rastløse farvel og en morgen for mye. Om flodbølger, syndefall og mørke midt på dagen. Om værhaner, parkometre, tog og billetter. Om Mr Jones og Johanna, Miss Lonely og Mr Tambourine Man, om Mrs Henry og Tough Mama, om Captain Ahab og Miss Patty Valentine. Om Louise og hennes håndfull med regn, Mona Lisa og hennes highway blues, Maggie og gården hennes, og om Sara med de sørgmodige øynene. Om idiotvinden, nabobølla og brudgommen som fortsatt venter ved alteret. Om John Wesley Harding, Blind Willie McTell, Gregory Peck og mannen i lang svart frakk. Om nattergaler, dørterskler og skygger som faller.

Tese: Hvis det er mulig å finne ett hovedmoment

i Dylans samlede tekster, kunne det kanskje oppsummeres med: «A word, a tune, a story, a line / Keys in the wind t' unlock my mind.» Så å si alt Dylan skriver, er kjennetegnet av en uvilje mot å stivne i klisjeer og uttenkte tanker. Sangene hans blir til i dialog med andre tekster og melodier, og åpner på denne måten stadig nye perspektiver.

Referanseramme: Dylans produksjon strekker seg over drøye førti år, og referanserammen er enorm. Selv om europeiske mestere som Donne, Rimbaud, Keats og Brecht kan nevnes, henter han likevel den største inspirasjonen fra amerikansk litteratur- og musikkhistorie. I Dylans sanger forenes Whitman, Sandburg og beatnikene med Robert Johnsons blues og Woody Guthries dust-bowl-ballads.

Leselighet: På samme måte som den nylig utgitte selvbiografien Chronicles er fabelaktig lesning, er også Dylans samlede lyrikk det. Boka kan med fordel leses sammenhengende fra perm til perm. Som en bonus vil man da få øye på det enorme spennet i Dylans diktning.

Hvem er for: Jan Erik Vold (særlig første fjerdedel av Dylans lyrikk).

Hvem er mot: Motstanderne har variert i takt med Dylans kunstneriske utvikling. Reaksjonene på overgangen fra akustisk folk og klart formulerte budskap til elektrisk rock og kryptiske meldinger har, med kulminasjonen i det famøse Judas-ropet i '66, definitivt gjort mest ut av seg.

Ringvirkninger og betydning i dag: Da Dylans tekster for første gang ble utgitt i skriftlig versjon med Writings and Drawings i 1971, var den mest umiddelbare følgen at folk ble klar over hva Dylan faktisk sang. Mange ord har blitt grumsete i Dylans ganske så bemerkelsesverdige prosodi. At nesten samtlige av Dylans sangtekster nå foreligger i bokform, betyr imidlertid først og fremst at arbeidet hans i stadig større grad vil bli referert til også i litterære sammenhenger. Utgivelsen understreker Bob Dylans posisjon som en av 1900-tallets største diktere.

Favorittsitater: «Louise holds her handful of rain, temptin' you to defy it» og «Sometimes I turn, there's someone there, other times it's only me».

 

   
forrige side
© Prosa - Faglitterært tidsskrift. Utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Uranienborgveien 2 - 0258 Oslo. Tlf.: 22 12 11 58 - Faks: 22 12 11 50. E-post: halvor.fosli@nffo.no