Prosa 4-2002: Kortversjonen

Morten A. Strøksnes

Ubehaget i kulturen (1929)

Forfatter: Sigmund Freud (1856–1939). Født i Freiburg i Moravia, som førstefødte sønn av en omreisende jødisk ullhandler. Familen slo seg ned i Wien i 1861, der Freud stort sett holdt hus til nazistene inntok byen.
Hva boka handler om: Freud utarbeidet hele sin psykologi ut fra en forutsetning om at alle psykiske lidelser – samt blyforgiftning – skyldtes seksuelle nevroser. Dermed presset Freud de heldigste av sine pasienter gjennom en irrelevant, seksualfiksert behandling. De uheldige sendte han videre til sin venn Fliess, som opererte bort deler av nesen på dem. Mange overlevde. Andre ble behandlet med kokain, et vidundermiddel den tidlige Freud mente kunne kurere det meste – inkludert morfinavhengighet.Den eldre Freud fikk en snikende mistanke om at noe ikke stemte med dette behandlingsopplegget. Han utvidet derfor teorien sin. Han fant ut at nevroser ikke utelukkende har seksuelle årsaker. Også de aggressive driftene spiller en avgjørende rolle for de nervøse tilstanders oppståelse. Den ensomme og kåte Eros fikk dermed sin balstyrige partner: dødsdriften Tanathos. Sammen har de verdensherredømme.
Freud var ingen knipen teoretiker. Når han først hadde brettet opp ermene og fordoblet psykoanalysens bruk av årsaksforklaringer, ønsket han å melke mest mulig ut av oppdagelsen. Derfor lot han ikke teorien om aggressivitet bare gjelde for enkeltmenneskers nevroser. Han mente den måtte være gyldig for hele kulturen som sådan.
Tese: Mennesket er altså ikke bare et seksuelt, men også et aggressivt og brutalt vesen. I siviliserte samfunn skjuler og undertrykker vi disse nedfelte trekkene.
Vi gjør det ved å bygge dem inn i personlighetsstrukturen. Driftsavkallet som pådyttes oss utenfra, frembringer samvittigheten eller overjeget, som igjen krever ytterligere driftsavkall. Hemmingen av driftene har imidlertid sin pris i form av selvdestruktive impulser og skyldfølelse. Denne smerten, dette ubehaget i kulturen, er prisen mennesket må betale for kulturelle fremskritt. Vi blir nevrotiske og selvdestruktive fordi vi altfor sjelden får muligheten til å fleske til med seksuelt kaos.
Referanseramme: Egne spekulasjoner og symptomallesning i vid forstand. Ut fra teorien om kulturens byrde forklarer Freud fenomener som: religion, kommunisme, skjønnhet, renslighet og orden, samt at vi ikke myrder våre fedre – for å nevne noe.
Leselighet: Som de fleste av Freuds bøker er den lettlest, velskrevet, djerv og fullstendig uten noen form for empiri eller muligheter for etterprøving. Det gjennomført spekulative styrker lesevennligheten, og de som ikke liker bokens stil, kan kjøpe seg et kjemisett.
Ringvirkninger: Ubehaget i kulturen er klassisk hardporno for den freudinspirerte kulturteorien og metapsykologien. Den kan parres med det meste, som Marx eller feminisme, og Freuds kulturteoretiske metode er lett å kjenne igjen hos Herbert Marcuse, Félix Guattari og Gilles Deleuze, samt hos mange lekfolk som ennå ikke har hoppet ut av vinduet.
Hvem er for: Franskmenn.
Hvem er imot: Sveitsere.
Favorittsitat: «Da mennesket ikke rår over ubegrensede mengder av psykisk energi, må han klare sine oppgaver gjennom en hensiktsmessig fordeling av sin libido. Det han bruker til kulturelle formål, unndrar han for en stor del kvinnene og seksuallivet: Det stadige samvær med menn og hans avhengighet av forholdet til disse gjør ham i tillegg fremmed for sine oppgaver som ektemann og far. Kvinnen ser seg således trengt i bakgrunnen av kravene fra kulturens side og trår inn i et fiendtlig forhold til denne.»
Betydning i dag: Boken er fortrengt.

 

   
forrige side
© Prosa - Faglitterært tidsskrift. Utgitt av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Uranienborgveien 2 - 0258 Oslo. Tlf.: 22 12 11 58 - Faks: 22 12 11 50. E-post: halvor.fosli@nffo.no