>Debatt Tilbake til debattoversikt

Ibsen på nett: Jens Morten Hansen svarer Håkon Wium Lie

 

Ibsen er på nett

Jens-Morten Hanssen

Håkon Wium Lie er ikke helt på nett i sitt debattinnlegg i Prosa 04/06 ”Ibsen på nett i jubileumsåret?”, og han snur såpass mye av verden på hodet at et korrigerende motinnlegg er på sin plass. Lies innlegg, tilsynelatende en rapport om hvordan det står til med presentasjonen av Ibsen på Internett, hans samlede verker i særdeleshet, er i realiteten et sammensurium av usannheter, teknologvås og misforstått kritikk.

I februar i år ble den såkalte Folkeutgaven av Ibsens samlede verker lagt ut på www.ibsen.net. Folkeutgaven omfatter 24 dramaer og Ibsens ene diktsamling med til sammen 64 dikt og ble opprinnelig utgitt av dansk Gyldendal i årene 1898-1902. Til sammenligning inneholder norsk Gyldendals bokutgave av Ibsens samlede verker i ett bind, utgitt i anledning Ibsen-året, 22 dramaer og 78 dikt. Ibsen.nets nettutgave er et resultat av et samarbeid med svarteper selv i Lies innlegg, prosjektet Henrik Ibsens skrifter (heretter HIS). Tekstfilene som ligger til grunn for ibsen.nets utgave er kodet i xml etter en kodepraksis utviklet av HIS og Aksis ved UNIFOB i Bergen. På ibsen.net får man tilgang til Ibsens tekster i to formater, html og pdf.
    Lie har en rekke finurlige ankepunkter mot ibsen.nets utgave. Det undrer ham stort at ”jobben med å legge ut filene på nettet er satt bort til et firma”. Nå er jo ikke ibsen.net et gutteromsprodukt. Lie erklærer seg i slutten av sitt innlegg i stand til å publisere HIS’ ferdige tekstfiler på Internett i løpet av én dag. Da tenker jeg, hvilket gutterom må ikke det være! Hadde man bare kunnet legge redaksjonen dit! Vi andre dødelige må ta til takke med profesjonelle IT-firmaer. GAN Media har driftet og stått ansvarlig for de tekniske løsningene på ibsen.net siden nettstedet ble lansert i 2002. Lie gjør et stort poeng av at GAN Medias arbeidsinnsats i nettutgaven av Ibsens verker er beskrevet på nettsidene. GAN Media har – etter bestilling fra ibsen.net, som sedvanlig er i forholdet mellom en kunde og dens leverandør – laget visningsmaler for html og pdf. At det fins informasjon om dette i nettutgaven er ikke mer underlig enn at det i samtlige bøker som utgis fins informasjon både om forlag, trykkeri og hvem som står for satsen.
    Lie skriver videre: ”I tillegg har GAN Media installert sin egen logo på nettstedet slik at det representerer www.ibsen.net (et såkalt «favicon»).” Her koker Lie suppe på spiker. GAN Medias logo fins ingen steder på ibsen.net. I enkelte nettlesere vil det dukke opp en knøttliten G (for GAN Media) i nettadressefeltet foran http-adressen. I min nettleser kommer det ikke opp. Der er det i stedet et Internet Explorer-ikon. Dette varierer fra nettleser til nettleser og er også avhengig av lokale innstillinger. Dette blir for dumt. Det blir som å tro at alle som går rundt med Rema-poser arbeider på Rema 1000!
    Lie har også funnet ut at ibsen.net ikke validerer. Her er det teknologidirektøren som snakker. I et møte jeg hadde med Lie i februar i år like i forkant av at vår nettutgave ble gjort tilgjengelig, gjorde han meg oppmerksom på dette. Hva er det som ligger i dette trylleordet ”validere”? Når man arbeider med xml-filer er validering alfa og omega. De konkrete xml-filer som utgjør navet i vår utgave, er i skjønneste orden. De validerer alle som én. En nettside derimot har gjort jobben sin når den kommer opp uten problemer i nettleseren. Jeg er fullstendig klar over at html-filene med Ibsens tekster ikke validerer, men jeg syns dette er en helt irrelevant innvending så lenge ingen opplever at tekstene ikke kommer opp slik de skal på grunn av dette.
    Lie retter sitt hovedskyts mot HIS. Her deler Lie og undertegnede i hvert fall en ting. Vi er like utålmodige. HIS bør få sine nyetablerte Ibsen-tekster på nett så fort som mulig. Det faktum at disse tekstene ikke ser ut til å foreligge i nettutgave før tidligst i 2009 er beklagelig, om enn ikke så skandaløst som Lie og andre vil ha det til. Det var da også utslagsgivende for at vi i ibsen.net laget vår nettutgave. Opprinnelig var dette ikke tenkt inn i prosjektet. (Vi ville ikke tråkke i HIS sitt bed.) Som nevnt ovenfor er ibsen.nets nettutgave blitt til i samarbeid med HIS. Utgaven fyller et midlertidig behov. Så snart nettutgaven av Henrik Ibsens skrifter foreligger, vil ibsen.nets utgave være overflødig. Men inntil da får den duge, og etter vår mening gjør den det.
    Avslutningsvis vil jeg kommentere Lies utgangspunkt. Lie starter nemlig sitt innlegg med å vise til Utenriksdepartements nettsted Ibsen worldwide, annonsert av utenriksministeren som ”den bredeste presentasjonen av Ibsen på Internett noensinne”. Lie stiller seg bak Gahr Støres utsagn. ”Selv om nettsidene var spinkle og manglet Ibsens tekster, var det mer enn noen hadde gjort i Norge tidligere”, skriver han. Hvis Lie hadde undersøkt Ibsen worldwide litt grundigere ville han lagt merke til at nesten alt av det tekstlige tilfanget stammer fra ibsen.net. Presentasjon av Ibsen på Ibsen worldwide er bred i en betydning av ordet: nettstedet er ikke ett, men 91 nettsteder på ikke mindre enn 18 språk. Men når det gjelder så vel dataomfang som brukerstatistikk er ibsen.net det suverent største Ibsen-nettsted på verdensbasis. Ibsen.net har tre språkutgaver, norsk, engelsk og tysk. Brukerstatistikken viser et månedlig gjennomsnitt på 1 million treff og hundre tusen besøk. I januar 2006 var brukere fra 123 ulike land innom ibsen.net. Antallet besøk var da 113 000. Toppnotering når det gjelder antall treff var mai 2006 med 1,7 millioner.
    Ved siden av Ibsens samlede verker finner man på ibsen.net detaljert informasjon om i alt 4500 teateroppsetninger av Ibsens dramaer fra 1850 og frem til i dag. Man finner en arrangementskalender med løpende, dagsaktuell informasjon om de anslagsvis åtte tusen Ibsen-arrangementene som finner sted over hele kloden i løpet av Ibsen-året 2006. Man finner biografisk stoff, brede presentasjoner av Ibsens verker, bok- og teateranmeldelser som Ibsens verker fikk da de ble publisert og da de ble iscenesatt for første gang, en bildedatabase over Ibsens egne bildekunstverker, nyhets-, bakgrunns-, fakta- og fordypningsstoff, diskusjonsforum, sitatdatabase, spørsmålslek med hundre Ibsen-spørsmål, spalte med klipp fra andre nyhetsorganers Ibsen-saker og mye, mye mer.
    Kritisk debatt og seriøse anmeldelser av nettpublikasjoner ønskes hjertelig velkommen. Det har vi for lite av. Internett som medium er nå en så sentral del av vår offentlighet at det fortjener det. Men Håkon Wium Lies forsøk i den retning overbeviser ikke.

Jens-Morten Hanssen (1970) er redaktør for ibsen.net.


<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>