>Debatt Tilbake til debattoversikt

Fagbokforfatter Roar Hagen svarer på Camilla Bakken Øvalds anmeldelse

 

Under pari

Roar Hagen

Min bok Nyliberalismen og samfunnsvitenskapene omtales i siste nummer av Prosa. Anmelderen synes det var en drøy tekst i sommervarmen. Jeg skal ikke kommentere vurderingen, men en anmeldelse bør også fortelle hva boka handler om.

iBoka er slett ikke en kritikk av sosialøkonomien, slik Camilla B. Øvald påstår. Det dreier seg om en sosiologisk selvransakelse. Utgangspunktet er en sann flora av sosiologiske og andre samfunnsvitenskapelige kritikker av nyliberalismen og New Public Management. Denne kritiske litteraturen greier imidlertid ikke å utvikle alternativer til NPM. Uten alternativer blir kritikken tilbakeskuende og konservativ – man forsvarer det bestående. Det sentrale spørsmålet i boka er hvorfor denne påfallende mangelen på konstruktive alternativer til å tenke om samfunnet i markedets termer? Anmelderen har fått med seg spørsmålet, men det står ingen ting om svaret boka gir.
    Svaret er todelt. Det ene går ut på at store deler av kritisk samfunnsvitenskap stadig legger til grunn en marxistisk samfunnsforståelse: Klassesamfunnet må forkastes og ikke reformeres. Med dette utgangspunkt har man carte blanche for lange kritikker og ingen forpliktelse til å skissere alternativer ut over noen korte og utopiske betraktninger om mer deltakerdemokrati. I boka hevder jeg at man får et bedre utgangspunkt for samfunnsanalyse og kritikk dersom man går ut fra at det moderne samfunnet er kjennetegnet av funksjonell differensiering i ulike systemer, felt eller diskurser. Da får samfunnsanalysen andre problemer og problemstillinger å bale med enn bare sosial ulikhet, for eksempel i hvilken grad demokratisk styring av de ulike funksjonsområdene er mulig og ønskelig.
    Dette er det enkle svaret som anmelderen burde fått med seg, også uten studiepoeng i sosiologi. Den andre delen av analysen er mer komplisert og viser hvordan bestemte begreper virker som hindringer for sosiologien og andre disipliner som vil utvikle alternativer til nyliberalismen. Denne delen forutsetter kjennskap til sosiologisk teori, eller interesse og vilje til å gå inn i argumentasjonen. Selve resultatet av den teoretiske analysen, et begrep om kollektiv rasjonalitet som kan være et alternativ til markedsøkonomiens individuelle rasjonalitet og som sosiologien mangler, burde vel også bli presentert før Øvald avviser det.
    Når Øvald sammenlikner min bok med Tranøys, kunne hun altså påpeke at jeg lanserer en alternativ forklaring på markedets makt over sinnene. Årsaken er ikke fundamentalisme, men mangelen på alternativer. Min analyse fortsetter der Tranøy slutter. Som anmelderen selv kommenterer omfatter heller ikke Tranøys kritikk alternativer til markedsliberalismen.
    Det er feil når Øvald påstår at jeg skriver at forlaget brukte et minimum av tid på boka. I forordet gir jeg uttrykk for det motsatte. Jeg var svært fornøy med Universitetsforlagets innsats – som foruten forlagsredaktørens effektive bruk av sin tid – også omfattet en fagkonsulent og en språkkonsulent. Alle viste respekt for manuskriptets faglighet. Men hvorfor anmelder Øvald en bok hun innrømmer hun ikke forstår?

Vennlig hilsen
Roar Hagen, fagbokforfatter.


<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>