>Debatt Tilbake til debattoversikt

E-tidsskrift

Debattinnlegg

 

E-tidsskriftrevolusjonen

Ove Sundby

E-tidsskrift har på svært kort tid blitt både hammer og spiker i verktøykassen til dagens forskere og fagskrivere. I en større engelsk undersøkelse avdekkes det for første gang en signifikant sammenheng mellom tilgang på e-tidsskrifter og rapportert forskningsaktivitet, og etter min mening er dette opplysninger som bør føre til en økt bevissthet om forvaltningen av e-tidsskrifter også i Norge.

Svært mye av mediebudsjettene ved norske fag- og forsk­ningsbibliotek er i dag bundet opp til løpende abonnementer på store pakker av elektroniske tidsskrift. Ole Gunnar Evensen, kontorsjef ved Universitets­biblioteket i Bergen, opplyser for eksempel at i 2009 ble over 80 % av det samlede innkjøpsbudsjettet ved dette biblioteket brukt på elektroniske ressurser. I kroner beløper dette seg til anslagsvis 32 millioner (inkludert moms på 6 millioner kroner). I andre land ser landskapet ganske tilsvarende ut. I Storbritannia betalte f.eks. universitet og høgskoler nesten 80 millioner pund i e-tidsskriftabonnementer for studieåret 2006/2007. Til sammenligning var totalbudsjettet for tidsskrifthold i engelske bibliotek i samme periode i overkant av 110 millioner pund.
    – We really don’t know what they’re doing with all this access to this vast amount of electronic information, sa professor David Nicholas fra University College of London til et fullsatt auditorium med nærmere tusen bibliotekarer, informasjonsspesialister og forleggere i badebyen Torquay i Sør-England i april 2008. Den hvithårede professoren hadde ingen problemer med å få forsamlingen til å lytte oppmerksomt når han beskrev en situasjon hvor det kjøpes inn store mengder elektronisk informasjon til universitet og høgskoler, men uten at noen egentlig vet noe særlig om hvordan dette brukes og hva slags effekt det har på forskning og undervisning.
    – Er gode bibliotek en av forutsetningene for at et universitet har suksess i forskning, eller er de bare statussymboler – den akademiske ekvivalenten til en selgers nye BMW som ble kjøpt med penger fra julebonusen? fortsatte han. Deretter introduserte han forskningsprosjektet «E-journals; their use, value and impact» som hadde som mål bl.a. å finne ut om god tilgang på e-tidsskrifter virkelig betydde noe håndgripelig for forskningsaktiviteten ved engelske universiteter.
    I fjor ble første fase av prosjektet publisert. Funnene er svært interessante, og det er også en ny metode for å avdekke aktiviteten til forskerne der de napper kunnskap i en enorm hage av ulike e-tidsskrifter. Fra januar til april i 2007 fulgte man nøye forskernes vandring innenfor seks spesifikke emneområder i den store pakken av e-tidsskrifter som kalles ScienceDirect, og tilsvarende en mindre pakke fra Oxford University Press som ble monitorert fra januar til desember samme år. Til sammen registrerte man anslagsvis en halv million søkesesjoner i ScienceDirect og omtrent en kvart million søkesesjoner i Oxford University Press. Som et bakteppe for dette analyserte man også hvor mye engelske universitet brukte av e-tidsskrifter totalt. Viktig i denne sammenheng var at denne fasen var en kvantitativ og evidensbasert undersøkelse hvor man kun baserte seg på logger over bruk, ikke anekdotisk informasjon som bygger på hva forskningsobjektene husket eller trodde. Logganalysen av den første fasen viste klart at e-tidsskrifter benyttes heftig og intenst, og jo mer som kjøpes inn, jo mer leses det. Et tydelig trekk er at de mest forskningstunge og prestisjefylte universitetene i Storbritannia kjøper og bruker e-tidsskrifter mest. En sideeffekt av dette er også at prisen pr. elektronisk artikkel blir lav, kanskje i underkant av ett pund.
    Diamanten i analysen til David Nicholas og hans kollegaer er likevel at det klart påvises en signifikant sammenheng mellom bruken av e-tidsskrifter målt i antall nedlastninger av artikler ved et universitet og antall doktorgrader og antall vitenskapelige publiseringer som det angjeldende universitetet kan skryte av. I tillegg ligger også universitet med intens bruk av e-tidsskrifter bedre an når det gjelder å hente inn statlige forskningsmidler til ulike vitenskapelige prosjekt. Med stor autoritet fastslås det i analysen at sammenhengen mellom bruk av e-tidsskrifter og synlige forskningsresultat ikke kan avvises som et tilfeldig fenomen, men er et sterkt signal om hva som gir god grobunn for forskning innenfor alle felt.

Google nødvendig Hvordan finner så forskerne frem til hvilke vitenskapelige artikler de ønsker å se nærmere på? Store summer er investert både fra forlag og bibliotek i å lage sofistikerte emneportaler og systemer som skal lede forskerne på rett vei til de enkelte artiklene. Imidlertid gir undersøkelsen overbevisende statistikk på at de fleste forskere helst bruker store bibliografiske hjelpemidler som PubMed, som er gratis tilgjengelig, og Web of Science, som koster penger, i tillegg til den selvsagte favoritten Google (Scholar). Dette kan selvsagt få både forlag og bibliotek til å gråte blod, og situasjonen blir ikke bedre av at undersøkelsen gnir salt i såret ved å konkludere med at google et co. er «de nye bibliotekarene». Videre fremhever rapporten at skjebnen til de store forlagene innen medisin, teknikk og vitenskap faktisk ligger i hendene på noen få eksterne aktører som samler og presenterer bibliografisk informasjon.
    Fase to av studien om «E-journals; their use, value and impact» er nå i ferd med å sluttføres, og her har man tatt sikte på å kontrollere at det kvantitative datagrunnlaget fra logganalysen ikke avviker fra en mer kvalitativ tilnærming til temaet. Man har sendt ut spørreskjemaer til og dybdeintervjuet 1371 forskere og studenter ved ni ulike universitet i Storbritannia. I svært stor grad viser det seg at logganalysen fra den første fasen vakkert samsvarer med funnene i den senere kvalitative undersøkelsen. I gjennomsnitt studerte en forsker 110 vitenskapelige artikler i 1993, og ti år senere,
i 2004, var dette tallet markant økt til 204 artikler. Et sted
mellom 20 og 70 % av arbeidsdagen går med til lesning av vitenskapelig materiale, og mye av dette skjer på skjerm.
    Det fysiske biblioteket i den enkelte institusjon blir ifølge denne studien i stadig mindre grad oppsøkt av forskerkollegiet. Svært få oppgir at de tropper opp i biblioteket på leting etter papirutgaven av en artikkel dersom den ikke kan finnes elektronisk på nettet. Og i et noe større perspektiv var det faktisk bare litt i overkant av 40 % som i det hele tatt sjekket om en spesiell artikkel var tilgjengelig andre steder på nettet dersom man ikke fikk tak i den på det første stedet man søkte.

Rask revolusjon
Universitetet i Bergen begynte å kjøpe inn e-tidsskrift rundt 2000. Først registrerte man en noe avventende holdning til dette nye digitale påfunnet, men i 2003 var det som man skrudde på en bryter. Økningen kom brått og plutselig, og har fortsatt siden i samme takt.
    – Min teori er at dette brå skiftet skyldtes at vi på den tiden hadde tvunget fram en forsert overgang fra trykte til digitale tidsskrift i et så stort format at e-tidsskriftene ble interessante for forskere og studenter. Brukerne opplever at e-tidsskrifter er lettere å jobbe med, har et godt grensesnitt, og tilgangen er til å stole på. De blir ikke borte i morgen, men er derimot alltid tilgjengelig og aldri utlånt, sier Ole Gunnar Evensen.
    Den raske overgangen fra trykt til elektronisk tilgang på forskningsartikler er imidlertid en stor utfordring for et lite språkområde som det norske. Det største forlaget for vitenskapelige tidsskrift i Norge, Universitetsforlaget, har satset på tidsskriftportalen idunn.no. De erfarer også at tidsskriftartiklene leses som aldri før, men at inntektsgrunnlaget stuper fordi miljøene ikke lenger ser noen vits i å abonnere på papir­heftene hvor forlaget fortsatt har størsteparten av inntekten som finansierer redaksjonell bearbeiding og publisering.  Det store spørsmålet framover blir derfor hvordan man kan sørge for en sikker økonomisk plattform for den norske satsningen på vitenskapelige e-tidsskrift. I mine øyne vil det suverent beste for alle parter være om statlige myndigheter endelig gjorde alvor av en nasjonal lisens for fri og åpen tilgang til dette materialet. Nasjonale lisenser har blitt pekt på som løsningen i et utall statlige utredninger. Nå må det skje!


For mer informasjon om det omtalte forskningsprosjektet:
www.rin.ac.uk/our-work/communicating-and-disseminating-research/e-journals-their-use-value-and-impact


<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>