>Debatt Tilbake til debattoversikt

Bibliotektilbudet

Debattinnlegg

 

Beklager, fila er utlånt

Jonas Svartberg Arntzen

Alle snakker om eboka om dagen. Fra flere kanter, både i bokbransjen og innad i mitt miljø – bibliotekmiljøet – sies det at man både kan, og bør, fortsette den analoge forretningsmodellen over i den digitale utlånshverdagen. Min påstand er at hverken biblio­tekene, biblioteksbrukerne eller bokbransjen er tjent med en slik modell i lengden.

Dersom vi bare flytter den analoge modellen over i en digital tid, vil bibliotekene spille en enda mer marginal rolle i fremtiden enn det de gjør for (altfor) mange potensielle brukere i dag.
Brukerne på nett er kravstore. De krever enkel tilgang, og de vil ha ting med en gang. Uten en modell som tilfredsstiler disse, vil bibliotekene ikke lenger bli brukt. Den dagen det er mulig å abonnere på hele verdens litteratur gjennom en bokhandel, er det viktig at bibliotekene har noe liknende å by på.
    I dagens papirbaserte bibliotek kjøper vi inn bøker og forsøker å låne dem ut etterpå. Det betyr at vi i noen tilfeller kjøper bøker som aldri blir lånt ut. Eller bøker som blir lånt ut kun en gang i sitt liv. Er dette den beste måten å disponere et trangt mediebudsjett på? Er det ikke langt mer fornuftig om vi betaler for det som faktisk blir lånt? Selvsagt skal forfatter og forlag ha betalt for bøkene sine, men å overføre eksemplar-tankegangen fra papirverdenen til den digitale blir etter mitt syn feil. En løsning hvor hvert lån utløser en sum til rettighetshaverne, uavhengig av antallet parallelle lånere, er mer fornuftig. Dette må selvsagt suppleres med penger fra Norsk kulturråd og deres innkjøpsordninger.
    For bibliotekbrukerne er fordelene åpenbare. Den boka man vil lese, er alltid tilgjengelig, uansett hvor populær den er eller om det lokale biblioteket har prioritert å kjøpe den inn. Det spiller ingen rolle om du bor i Farsund eller Stavanger, utvalget av bøker er like stort. Endelig har vi muligheten til å tilby alle i Norge et likeverdig bibliotektilbud! Samtidig vil kopisperrer, restriksjoner på antall lån og en begrenset lånetid føre til at lånerne fortsetter å kjøpe bøker. Bokbransjen har alt å tjene på et best mulig bibliotektilbud. Flere utlån gjennom bibliotek fører tradisjonelt også til flere bokkjøp. Dessuten er ebokmarkedet såpass nytt at bokhandlerne vil ha god nytte av bibliotekene for å få fart i markedet. Gjennom bibliotekene vil leserne, før de kjøper, kunne teste ebøker og lesebrett uten at det koster noe.
    En slik modell vil også gi forfatterne større eksponering, ikke minst de mindre kjente. Bibliotekene slipper å bruke tid på å kjøpe inn, plaste og kaste bøker, og kan heller bruke tiden til å formidle litteraturen aktivt til leserne. Med store samlinger tilgjengelig og litteraturkompetente bibliotek­ansatte kan man formidle et bredt utvalg som ikke er like styrt av utlånstall som i dag.
    Det svenske ebokselskapet Elib.se hevder at «biblioteket er vår beste markedsfører». Dette selskapet opererer med en prising av utlån hvor bibliotekene betaler 20 SEK per lån uten noen begrensninger i hverken eksemplarer eller samtidige lånere. Selskapet er 100 prosent forlagseid og har arbeidet etter dette prinsippet i snart 10 år. De selger ebøker, og de låner ut ebøker gjennom 75 prosent av svenske bibliotek. Hvorfor er ikke dette mulig i Norge?


<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>