>Debatt Tilbake til debattoversikt

Om antikvariatene i Norge

Innspill

 

Liten rift i omslaget, ellers pen

Fredrik Drevon

i sin lederartikkel i Prosa 06/09 beskriver redaktør Kari­anne Bjellås Gilje hvordan bokhandlerkjedene forvandles til forutsigbare bestselgerpushere: «Det såkalte breddeabonnementet, der bokhandlene får tilsendt et førsteeksemplar av all ny skjønnlitteratur og sakprosa, velges nå av langt færre, 52 mot tidligere 116 bokhandler.» Redaktøren gjør rett i å kritisere denne utviklingen. Norsk bokhandel står i fare for å bli butikker leserne ikke føler behov for å oppsøke, fordi de ikke har noen grunn til å være nysgjerrig på tilbudet. De vet hva de får.

Som tidligere ansatt i Norlis Antikvariat (2001–08) erfarte jeg at det nettopp er uforutsigbarhet og bredde som skiller et antikvariat fra en kjedebokhandel. Det mest spennende med antikvariater er at de plutselig kan få inn tredve kasser med sjeldne maritime bøker, eller en pen førsteutgave av Hamsun. Denne utrolige bredden gjør at antikvariatene kan tilfredsstille både studenter som trenger billige leseeksemplarer, og samlere som kan bla opp 8500 kroner for et signert eksemplar av Bruce Chatwins In Patagonia.
    Årsakene til antikvariatenes gode utvalg er både de ansatte og leverandørene. Alle medlemmer av Norsk Antikvarbokhandlerforening er nøye med hvilke bøker de setter i hyllene. Hver dag er det folk innom antikvariatene med bøker de vil selge, og man vet aldri hva som kommer. Jeg opplevde å bli tilbudt et romanmanuskript av den narkomane sønnen til en kjent forfatter. Mannen blødde da han rakte meg bunken. Vi takket nei. Jeg har tatt imot krigslitteratur levert av Gunnar Sønsteby, og ryddet dødsboet til en fyr som hadde 600 miniatyrbyster av Stalin. Han hadde to leiligheter og det var bøker i alle rom, også i kjøkkenskapene. Slikt blir det interessant vareutvalg av!
    En gang dro innehaveren Rolf Warendorph og jeg til Lillestrøm for å tømme et dødsbo. Gullgruven inneholdt to etasjer med masse god sakprosa og skjønnlitteratur, og en etasje med jussbøker. Juss er et av områdene der bokhandlene virkelig svikter, og antikvariatene blir ofte redningen for studenter og advokater. Faktisk er en rekke sentrale fagbøker innenfor juss svært vanskelige å få tak i. Når Åndsretten av Ragnar Knoph legges ut for salg på antikvariat.net, går det ikke mange minutter før den er solgt.
    Antikvariatene befinner seg i likhet med annen bokhandel i en kritisk fase: E-boken er i anmarsj, og netthandel tar over for butikksalg. Vil det finnes fysiske antikvariater i Norge i 2020? Med sofistikerte markedsplasser som skandinaviske antikvariat.net og globale ilab.org, er netthandel med brukte bøker i alle prisklasser enkelt for både kjøper og selger. På få år har det skjedd dramatiske endringer i bransjen. Ringstrøms Antikvariat flyttet til billigere lokaler. Cappelens Antikvariat la ned sin butikk og selger bare via internett. Det samme skjedde med Richard Sørbøs Antikvariat på Frogner, og Eikens Antikvariat i Bergen. Damms Antikvariat har sagt opp lokalene de leier i Oslo sentrum. Gode, gamle Oslo Nye Antikvariat på Majorstuen har aldri vært på nett, og er nå en saga blott. 9. februar i år var jeg innom Oslo Nye. To eldre menn fra Rotary var iferd med å bære ut de siste bokeskene. Even Fehn, som har drevet forretningen i 25 år, fortalte meg at samtidig som besøket har sunket betraktelig de siste årene, uteblir bestillingene fra biblioteker og andre offentlige institusjoner. Selv om Fehn eide lokalene selv, var ikke omsetningen stor nok til at han ønsket å holde på lenger.
    Siden bøker både er dekorative, fine å holde i, og iblant har en innbinding som er et kunstverk i seg selv, er det sannsynlig at papirboken vil være populær i mange år fremover. Når Google har scannet alle bøkene i verden, vil dessuten det å eie papirbøker være en maktfaktor: Det er gratis å lese bøker fra sin egen bokhylle. «Antikvarbokhandel var den første form for bokhandel, og vil også bli den siste,» sa formannen i Norsk Antikvarbokhandlerforening Vidar Wangsmo i Prosa 05/09. Det er vanskelig å forestille seg at bokhandlerkjeden Ark, med sitt glatte interiør og sine paller med Dan Brown, fortsatt vil finnes i et post-apokalyptisk landskap. Da er det lettere å se for seg et skur med stabler av kvalitetsbøker som noen har hentet opp fra et hvelv. Kanskje finner man et pent eksemplar av Helge Ingstads Nunamiut, med en liten rift i vareomslaget?


<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>