>Debatt Tilbake til debattoversikt

Ibsen på nett

 

Ibsen på nett i jubi­le­ums­året?

Håkon Wium Lie

Ved inngangen til Ibsen-året ble et – tilsynelatende – litterært gigantprosjekt annonsert: 91 land skulle få sitt eget Ibsen-nettsted. Utenriksministeren annonserte at «dette er den bredeste presentasjonen av Ibsen på Internett noensinne».

Dessverre hadde han rett: Selv om nettsidene var spinkle og manglet Ibsens tekster, var det mer enn noen hadde gjort i Norge tidligere. For å finne Ibsens samlede verker på nettet måtte man ved årsskiftet gå til et svensk nettsted drevet på dugnadsbasis av datastudenter i Linköping. Prosjekt Runeberg gjør en fantastisk jobb med å tilgjengeliggjøre nordisk litteratur, men har begrensede ressurser og ikke engang Peer Gynt er korrekturlest. Hvorfor ivrer ikke de norske Ibsen-miljøene for å legge tekstene på nettet? Og hva har det offentlige fått igjen for anslagsvis 60 millioner kroner som er bevilget til å digitalisere Ibsen?
    Noen måneder uti Ibsen-året ble mesteparten av Ibsens tekster gjort tilgjengelige på www.ibsen.net. Dette skjedde om lag 10 år etter at en annen sentral norsk publikasjon, Norges Lover, og enhver liten lokalavis kom på nett. Utgaven som er lagt ut er fra 1898 og er, i motsetning til Runeberg-utgaven, korrekturlest. Dessverre er ikke publiseringen gjort med en litteraturviters nennsomme hånd. Jobben med å legge ut filene på nettet er satt bort til et firma som er mest opptatt av å promotere seg selv og sine forkortelser. Følgende melding har fått en prominent plassering mange steder i den elektroniske utgaven: «Visning på web er videreutvik­let av GAN Media med basis i XSL-stylesheets for TEI XML». I tillegg har GAN Media installert sin egen logo på nettstedet slik at det representerer www.ibsen.net (et såkalt «favicon»). Det må også nevnes at kvaliteten på HTML-koden er skremmende dårlig (blant annet validerer ikke sidene), man har hatt et ubevisst forhold til typesnitt (PDF-filene blander forskjellige skrift-familier på en uheldig måte), og innholdet mangler i et verk («Kjæmpehøien»).
    For meg virker det klart at ibsen.net, som er finansiert av Kulturdepartementet, ikke har vært seg sitt ansvar som oppdragsgiver og Ibsen-forlegger bevisst. Likevel fortjener de takk for endelig å ha gjort tekstene tilgjengelige på nettet. Det har ikke Prosjektet «Henrik Ibsens skrifter» (HIS) ved Universitetet i Oslo gjort.
    HIS er etablert for å utarbeide en ny vitenskapelig utgave av Ibsens skrifter i trykt og digital form. Prosjektet har mottatt om lag 60 millioner i offentlige midler, hvorav halvparten fra Norges Forskningsråd. Arbeidet startet i 1998, og mange av Henrik Ibsens verker er nå ferdig digitalisert. HIS nekter likevel andre tilgang til resultatene. Filene er ikke lagt ut på nettet og andre forskere får heller ikke innsyn. Jeg fikk selv erfare dette da jeg under arbeidet med min doktorgradsavhandling spurte pent om å se på en fil. Aschehoug, et privat forlag, har derimot fått tilgang og selger bøker som er basert på filene.
    Bør ikke et forskningsprosjekt som mottar 30 millioner av Norges Forskningsråd også ha krav om allmenn publisering av resultatene? Dersom man spør Forskningsrådet om dette, får man som svar at HIS-prosjektet «ikke på noe punkt bryter med den kontrakt som er inngått med Rådet». Dersom man spør om å få se kontrakten får man beskjed om at den er unntatt offentlighet. Også her må det konkluderes at det offentlige ikke opptrer som en profesjonell oppdragsgiver. Altfor mye penger bevilges uten at man stiller krav om allmenn tilgang til resultatene. Spesielt interesserte kan selvsagt kjøpe Aschehougs trykte versjoner, men det blir for dyrt og uhåndterlig for de fleste av oss. Når så mye offentlige midler deles ut, må det også stilles krav om åpenhet om kontraktsvilkårene: Hva får samfunnet igjen for pengene? Kan det hende at andre litteraturmiljøer kunne fått mer ut av pengene? Årsaken til at HIS-prosjektet ikke legger Ibsen på nettet er antagelig at de vil ha enda mer offentlige midler og bruker Ibsen som gissel for å oppnå dette. De hevder at nettpubliseringen krever nye tre millioner kroner. Mitt eget anslag er at det er cirka én dags arbeid å publisere de ferdige filene. Fortrinnsvis en dag i 2006.


<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>