>Debatt Tilbake til debattoversikt

Digitale lesebrett

Debattinnlegg

 

Kindle og e-boka i den norske bokbransjen

Eirik Newth

Ti år etter at de første selskapene begynte å selge digitale tekster via nettet, står e-boka på terskelen til et kommersielt gjennombrudd i Norge. Foranledningen er lanseringen av den globale utgaven av leseplaten Kindle, som fikk ellers nøkterne Wall Street Journal til å ta fram de helt store ordene i en kommentar 17.10.09: «the Kindle 2 will become the first e-reader available globally. The only other events as important to the history of the book are the birth of print and the shift from the scroll to bound pages.»

 De av oss som har fulgt e-bokbransjen fra den spede begynnelsen for ti år siden, er vant til bruk av Gutenberg-sammenligninger, men nå spørs det om ikke kommentatoren er inne på noe. Leseplatenes barnesykdommer er et tilbakelagt stadium. Skjermer med elektronisk blekk gir en behagelig leseopplevelse, brukervennligheten er mer enn god nok for et publikum vant med mobiltelefoner og PC-er, og prisen på platene er fallende.
    Intet viser dette tydeligere enn salgstallene: Siden lanseringen for to år siden har nettbokhandelen Amazon solgt over én million Kindle-plater, og omsetningen av e-bøker har vokst eksplosivt. Av titler som både selges på papir og som e-bok i Amazon-systemet, utgjør nå Kindle-andelen 48 %. Kindle-kunder kjøper tre ganger flere bøker enn normalen. Det tilsvarer 25 bøker i året, som gir et samlet salgstall tilsvarende antall solgte papirbøker i det norske markedet. Selv om e-bøker fremdeles utgjør under 1 % av den samlede bokomsetningen i USA, er det få som idag betviler at Kindle er i ferd med å meisle ut en viktig nisje i markedet.
    Å lansere Kindle Global Edition i hundre land, deriblant Norge, er et naturlig neste skritt for en bokhandler som har solgt til hele kloden siden starten i 1995. I skrivende stund finnes det lite lokalt innhold – lanseringen tok norske forlag på senga, hvilket tyder på at Amazon ikke engang har prøvd å få til avtaler i forkant – men det er et mindre hinder enn man skulle tro. Satsingen på utenlandske billigbøker i bokhandlene og den nye praksisen med å oversette populære titler så raskt som mulig, er to av mange tegn på at det nå er et stort antall nordmenn som leser på engelsk. Legger man til bred og gjennomgående positiv presseomtale og nordmenns hang til å kjøpe elektroniske dingser, er det ikke vanskelig å se for seg at mange tusen norske Kindle-eiere vil kjøpe sine første e-bøker i romjula i år.
    I så fall vil Amazon ha lykkes med å etablere et amerikansk brohode inn i den norske bokbransjen – et system som tilbyr en komplett digital kjøps- og leseopplevelse uten at leseren behøver å forholde seg til noen norsk aktør. Det gjøres med tre grep som norske forleggere er nødt til å forholde seg til.

Tilgjengelighet, pris og kontroll
En leseplate er ikke en bok, men et bibliotek. Alle leseplater har plass til hundrevis eller tusenvis av bøker, hvilket gjør at man alltid har rikelig med lesestoff for hånden. Amazon har tatt dette et langt skritt videre ved å bygge bokhandelen inn i leseplaten (andre modeller krever at e-bøker overføres via kabel fra PC eller Mac).
Man kan navigere seg gjennom utvalget (over 300 000 titler) direkte på skjermen, og lese et prøvekapittel før man eventuelt kjøper boka. I løpet av et minutt ligger den på leseplaten. Kindle er koblet til mobilnettet. Bokhandelen er åpen døgnet rundt overalt hvor det er mobildekning. Kombinasjonen av bredt utvalg og umiddelbar tilgjengelighet åpner for impulskjøp i en helt annen grad enn hva man har vært vant til i bokbransjen, og er utvilsomt en viktig forklaring på at Kindle-kunder kjøper så mange bøker.
    En annen forklaring er prisen, som er aggressiv selv etter amerikanske mål. Med en standardpris på $9,99 på nye titler (norske kjøpere må betale to dollar mer) har Amazon lagt seg så lavt at det ifølge New York Times ikke er mulig å selge med fortjeneste – med tanke på at prisen også inkluderer kostnadene ved bruk av mobilnettet. Den lave prisen er ikke bare et lokketilbud i startfasen, men må også tilskrives to særtrekk ved e-bokmarkedet. Kunden må belage seg på å kjøpe en leseplate til flere hundre dollar, og forventer å få dekket inn dette via billigere bøker. Kindle-bøker er også kopibeskyttet på en slik måte at man ikke kan gi eller låne bort egne bøker, noe som reduserer verdien i kundenes øyne.
Kindle-systemet er bygd over samme suksessrike lest som Apples iTunes og iPod. Når produsenten har full kontroll over hele verdikjeden, blir det lettere å skape integrerte og brukervennlige tjenester, noe Amazon ikke unnlater å påpeke selv. Men det fører også til at Kindle-brukere såvel som utgivere er henvist til én bokhandel, fordi kopibeskyttede e-bøker kjøpt i de mange uavhengige e-bokhandlene ikke kan leses på Kindle.
I så måte er Kindle en påminnelse om at kopibeskyttelsessystemer har to hovedfunksjoner – å hindre ulovlig kopiering og å styrke produsentens markedsmakt.

Hvordan kan bokbransjen svare?
Selv om det er blitt meldt at forlag som Kagge, Juritzen, Samlaget og NRK Aktivum har ytret interesse for Kindle, er det vanskelig å se for seg at forleggerne inngår avtaler med Amazon en masse. Om man klarer å løse det kontraktsmessige med forfatterne, gjenstår krysseierskapet i bokbransjen som en stor hindring. Gyldendal og Aschehoug kan simpelthen ikke inngå avtaler med Amazon, uten å ta hensyn til norske bokhandlere, bokklubber og distributører. Så langt ser det ut til at de fleste forlag vil satse på Bokdatabasen, som tar mål av seg til å bli landets ledende e-bok-aktør. Teknisk sett er løsningen Bokdatabasen baserer seg på, langt åpnere enn Kindle-systemet. Man kan selge bøker til en hvilken som helst leseplate, inklusive Kindle, om e-bøkene er utstyrt med digitalt vannmerke (en sporbar kode som er «bakt inn» i tekstfila) istedenfor full kopibeskyttelse.
    Norske forleggere kan åpenbart ikke selge nye bøker til 60 kroner. På den annen side vet kundene at e-bøker rent teknisk er billige å produsere. Er de villige til å betale 80 % av full pris, slik Kristenn Einarsson i Bokklubben har foreslått? Norges ledende e-bokhandel i skrivende stund, digitalbok.no, selger backlist-titler fra Cappelen-Damm til 79 kroner og nyere titler til 249. Det er innen disse ytterpunktene man vil finne en pris både kunder, forlag og forfattere kan leve med. Vi har ingen lokal produksjon av leseplater, så bokbransjen må sette sin lit til at Amazons konkurrenter lanserer gode svar på Kindle i løpet av det neste halvåret. Sony forventes å komme med en Kindle-liknende leseplate i tide til julesalget, mens storkjeden Barnes & Noble (B&N), lanserte leseplaten Nook 20.10. B&N ønsker å bruke kjedens 1300 filialer til å gjøre bokkjøpere flest fortrolige med leseplateteknologien, og gi Nook-eiere som besøker filialene, særfordeler. Et slikt forsøk på å bygge bro mellom den fysiske og virtuelle bokhandelen kan bli interessant i et norsk perspektiv.


Hva kan departementet gjøre?
Trond Giske viste liten interesse for det digitale litteraturfeltet, og vi må håpe på at hans etterfølger viser større interesse. I tillegg til å gripe fatt i krisen som har rammet Store norske leksikon og skaffe seg et synspunkt på fildelingsproblemet, må Anniken Huitfeldt og hennes mannskap raskt ta tak i e-bokmarkedet. Et første skritt vil være å fjerne merverdiavgiften på e-bøker, deretter må hele det digitale litteraturfeltet utredes, fra Store norske og Wikipedia til læremidler og leseplater: Hvordan integrere digital litteratur i dagens vederlags- og støtteordninger? Trengs det helt nye ordninger? Ikke minst må Kulturrådet sikres ressurser til å utrede utlån av e-bøker i bibliotek. En rekke folke- og fagbibliotek gjennomfører nå prøveordninger med leseplater og e-bøker, men så langt finnes det ikke programvare eller retningslinjer som gjør det mulig å utvide forsøkene. Det vi vet er at e-bøker bryter med eksemplarbegrepet, som danner fundamentet for innkjøpsordningene. Vi vet også at det må eksistere et klart skille mellom e-bokhandel og e-bibliotek, om en støtteordning skal ha legitimitet.
    I dette perspektivet er det verdt å merke seg at Amazon Kindle egner seg svært dårlig for bruk i bibliotek – i motsetning til andre leseplater. Kindle er ikke bare teknisk inkompatibel med resten av e-bokbransjen, den er grunnleggende inkompatibel med det norske litterære systemet. Dermed vil det en tid finnes et betydelig handlingsrom på det digitale litteraturfeltet. Hvordan vil bokbransjen og Anniken Huitfeldt utnytte dette handlingsrommet?


<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>