>Debatt Tilbake til debattoversikt


 

Roter Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) det til i eget hus?
Klassekampen 14.06.2007

Einar  Plyhn

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) har nylig lansert en ordning med honorarstøtte til anmeldelser av faglitteratur i tidsskrifter og aviser.

Siktemålet med støtteordningen er å «stimulere til et godt fagbokmiljø der bøkene kan omtales, analyseres og kritiseres». Dette er et flott tiltak! Med unntak for biografier, kjendislitteratur og praktbøker, er som kjent faglitteraturen nærmest en skjult litteratur i den norske offentligheten, til tross for at den er viktig for svært mange.

Samtidig som NFF lanserer denne ordningen, utøver imidlertid redaktør Karianne Bjellås Gilje i NFFs eget tidsskrift for faglitteratur - Prosa - et redaksjonelt skjønn helt i strid med intensjonene i den nevnte støtteordningen. Dette kommer til uttrykk både gjennom hva hun setter på trykk i Prosa, og hvordan hun organiserer mulighetene for tilsvar. I Prosa nr 1 for 2007 trykker således redaktøren et langt bokessay av Mari Lending, som grovt usakelig, tidvis sjikanerende, feier over ti nyere norske bøker om arkitektur. Verst går det utover to bøker fra Abstrakt forlag, hvor jeg er forlagssjef.

Fordi Lendings påstander i essayet er svært grove, kunne de ikke stå umotsagt. Jeg skrev således et kort tilsvar, hvor jeg gjorde tre ting. For det første viste jeg at Lending forvrengte posisjonen til den arkitekturhistorikeren hun hentet skyts og legitimitet fra i angrepet på de norske forfatterne. For det andre påpekte jeg at Lending ikke ga et eneste eksempel, resonnement eller begrunnelse for sin slakt, til tross for at hun i et tilfelle faktisk anklager forfatteren for svindel! For det tredje reiste jeg spørsmål om redaktørens redaksjonelle skjønn, når hun trykket essayet istedenfor å sende det i retur til Lending med beskjed om å underbygge og belegge. (Og gjerne også med noen synspunkter på hvordan Lending kunne finne fram til en mer konstruktiv skrivemåte.)

Men der redaktøren fant å kunne gi Lending plass over hele seks sider à to spalter, finner hun derimot ikke plass til et kort tilsvar på usaklighetene. Hun tilbyr isteden å legge tilsvaret ut på Prosas debattsider på nettet. Men disse debattsidene er dessverre svært uoversiktlige, og pussig nok organisert slik at omtaler av Prosa i andre medier gir best plassering. Det gir det merkelige resultatet at man får best plassering på Prosas egne hjemmesider ved å publisere annet sted!

Redaktøren begrunner avslaget på å trykke tilsvaret i papirutgaven med «lang trykketid». Likevel tok det, i vår digitale hverdag, i underkant av to måneder før tilsvaret ble lagt ut på nettet. I skarp kontrast til at redaktøren brukte under 25 minutter på å sende tilsvaret til Lending! Når tilsvaret omsider ble lagt ut på nettet i midten av mai, ble fila feilaktig oppgitt å være oppført halvannen måned tidligere enn hva som er tilfellet.

I et siste forsøk å få til en diskusjon om bokomtalene i Prosa i regi av NFF, sendte jeg en bearbeidet versjon av tilsvaret til redaktøren i NFF-Bulliten, NFFs medlemsblad. Men redaktør Nils Petter Hedeman svarer verken på mail eller telefon. Mon tro om ikke NFF bør øremerke midler til å «stimulere til et godt fagbokmiljø der bøkene kan omtales, analyseres og kritiseres» i eget hus!


<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>