>Minibiografi Prosa 05|06

Ja takk, begge deler! Ida Blom – en inkluderende kjønnshistoriker

Inger Elisabeth Haavet

«Pioneren Ida Blom framstår som en konstruktiv Ole Brumm:'– må historikeren velge? Jeg ser det slik at begge innfallsvinkler er viktige.'»

Foto: Eirik Brekke

«Ida Blom er språkmektig og produktiv. 130 titler – bøker, bokbidrag og artikler – er hittil utgitt på norsk, engelsk, tysk og fransk, og oversatt til spansk, italiensk, bulgarsk og japansk.»


Ida Blom
Barnebegrensning – synd eller sund fornuft?
353 sider
Universitetsforlaget 1980

Ida Blom
«Den haarde dyst». Fødsler og fødselshjelp i Norge gjennom 150 år
269 sider
Cappelen 1988

Ida Blom m.fl.
Cappelens kvinnehistorie
810 sider
Bind 1 og 2, Oslo og København 1992
bind 3, Oslo 1993

Ida blom
«Feberens ville rose». Tre omsorgssystemer i tuberkulosearbeidet 1900—1960
172 sider
Fagbokforlaget 1998

Ida blom
Det er forskjell på folk – nå som før. Om kjønn og andre former for sosial differensiering
207 sider
Universitetsforlaget 1994

Ida Blom og Sølvi Sogner, (red.)
Med kjønnsperspektiv på norsk historie – fra vikingtid til 2000-årsskiftet.
461 sider
Cappelen Akademisk 1999
2. utg. 2005

Ida Blom, Sølvi Sogner og Bente Rosenbeck
Kvinner i den vestlige verden fra år 1500 til i dag
395 sider
Cappelen Akademisk 2005

SKAL DET HETE kvinnehistorie eller kjønnshistorie – og hva med menn? Avdekkingen av den skjulte mannsdominansen i det vitenskapelige «nøytrum» ble en av kvinnehistoriens kjepphester fra 70-tallet. Fusjonen mellom kvinnebevegelse og nye strømninger i historiefaget skapte grobunn for framveksten av et nytt forskningsfelt. Utenfra betraktes denne forskningsretningen oftest som en egen disiplin – som primært handler om kvinner. Innenfra er det mer snakk om et analytisk perspektiv som kan og bør inngå i alle historiske forskningstema, med kjønnsvariabelen og kjønnsrelasjoner som den sentrale analytiske kategorien. Hvordan synliggjøre kvinner i historien, og hva er det feminines og maskulines fremtredelsesformer i språk, symboler og samfunn? Om dette har det vært en til dels heftig teoriutvikling og fagpolitisk debatt. Her framstår pioneren Ida Blom som en konstruktiv Ole Brumm: «– må historikeren velge? Jeg ser det slik at begge innfallsvinkler er viktige.»(1) Ida Blom mener vi fortsatt trenger nye kunnskaper om hva det har betydd og fremdeles betyr å bli født som enten kvinne eller mann. Men vi trenger også å gå videre. Hvordan bærer ord og symboler meninger, hvordan medvirker de til å forme forståelsen av femininitet og maskulinitet, og dermed påvirke sentrale samfunnsstrukturer? Denne kvinnen står solid plantet i historiefaglig metode. Vi kommer langt med kildekritikken, mener hun, og møter dekonstruksjon, lingvistisk vending, queer theory, interseksjonalitet og andre merkelapper med et åpent blikk som også er i stand til å se om keiseren har nye klær på seg, eller om han framstår med den samme gamle skrotten. Historikere er kjent som nøkterne folk, og Ida Blom er et fargerikt eksemplar av arten. Kjønnsrelasjonenes betydning i alle samfunn og til alle tider opptar henne, hun søker fellestrekk og inspireres av ulikheter. Hun er imperialist i spennende problemstillinger, misjonær på alle seminar, og bistandsarbeider for alle kolleger og studenter som søker hennes hjelp. Med sin enorme oversikt kan hun med få og enkle ord koble viktige sammenhenger og pense forskningsarbeidet videre på fruktbare spor.
        Ida Blom er språkmektig og produktiv. 130 titler – bøker, bokbidrag og artikler – er hittil utgitt på norsk, engelsk, tysk og fransk, og oversatt til spansk, italiensk, bulgarsk og japansk. Emnene spenner fra kampen mot spytting på gulvet til analyser av kjønn og globalhistorie, fra empirisk mikrohistorie til kjønnsanalytisk makroteori. I hennes faglige utvikling ser vi en stadig utvidelse av perspektivet – som ikke nødvendigvis betyr å undersøke stadig større temaer og enheter. I noen av hennes viktigste tekster går hun tvert imot innover og løfter fram det private: Kvinnenes helsearbeid i hjemmet, de små i samfunnet og deres strev i sine livsprosjekter. Den nitide granskingen av kildene til enkelttema, som kondombruk i Tysklandsbrigaden og oppdragelse av ugifte mødre ved Bergens mødrehjem, blir til byggesteiner i utadrettede oversiktsverk om kvinner i den vestlige verden fra renessansen til i dag. Den blir også til syntetiserende teoriartikler i fagtidsskrift, og fagets detaljorientering legger grunnlag for behandling og analyse av de store og kompliserte sammenhenger.

Fra fødekvinner til kjønnssykdommer Ida Bloms kvinnehistoriske vekkelse kom i EF-året 1972, etter at hun hadde disputert på en avhandling om Grønlandssaken, skrevet innenfor tradisjonell politisk historie. Kvinnebevegelsens påpekning i EF-kampen av at kvinner hadde færre rettigheter og var mer avhengige av menn i mange EF-land enn i Norge, ble en inspirasjon til å forske. Hun fant ut at det viktigste som  hadde skjedd for kvinner i historien var kontroll over egen reproduksjon. Dermed ble fertilitetsfallet omkring 1900 hennes nye forskningsfelt, og hun kunne her støtte seg på nye fagdisipliner som demografi og sosialhistorie. Kilder fant hun ved Oslo Mødrehygienekontor, stiftet av Katti Anker Møller i 1924. Tusenvis av brev fra fortvilte gravide kvinner, statistisk og medisinfaglig materiale, stortingsdebatter om abortsak og barnelov, brev og arkiv etter Møller og andre aktører, ble råstoff til Barnebegrensning – synd eller sunn fornuft?  (1980), et stort pionerarbeid som brakte til tider hjerteskjærende kvinne- og familiehistorie fram i lyset. I 1988 kom oppfølgerboka «Den haarde dyst». Fødsler og fødselshjelp i Norge gjennom 150 år.
        Fra fødekvinnene gikk interessen videre i medisinhistorisk retning til tuberkuloseomsorgen. I flere artikler og i boka Feberens ville rose (1998) har Blom fornyet, utvidet og utfordret det medisinhistoriske fagfeltet, dels gjennom en bred sosialhistorisk tilnærming til tuberkulosen, og framfor alt gjennom å påpeke det nitide og endeløse, men mange ganger håpløse hygienearbeidet kvinner i de tusen små hjem sto for. I de nye nettverkene for medisinhistorisk forskning er Ida Blom en sentral aktør. Kampen mot kjønnssykdommer og prostitusjon er hennes nye forskningsfelt, og hun griper i noen grad også tilbake til fødekvinnene – nå på engelsk for et større publikum. En av artiklene har Katti Anker Møllers valgspråk som tittel: «Master of your body and what is in it». Kontrollen over kvinnekroppen er blitt løftet fram av Ida Blom som et sentralt politisk felt, med klare forbindelseslinjer mellom offentlig og privat.

Nasjon og politikk I 1993 overrasket Ida Blom det norske historikermiljøet ved å holde foredrag om forsvarspolitikk og kjønnsperspektiv på unionsoppløsningen i 1905. At kvinner hadde vært minst like aktive som menn i kampen for Norges selvstendighet, var godt glemt i tradisjonell politisk historie, selv om kvinnenes underskriftsaksjon ble en banebryter for stemmeretten. Gjennom et titalls artikler har Blom vist ikke bare at kvinner var aktive i det nasjonale arbeidet og forsvarsarbeidet i mange land, men at nasjonshistorie er et kjønnet tema også når det bare var menn representert. Her samarbeidet hun med kjønnshistorikere i andre land, noe som bl.a. resulterte i boka Gendered nations (2000), som hun redigerte sammen med den tyske historikeren Karen Hagemann og engelske Catherine Hall. Boka viser hvordan nasjonal propaganda og politikk er gjennomsyret av kjønnsforestillinger og kjønnssymbolikk: Mødrene gråt, fedrene kjempet for modernasjon og fedreland. De norske forholdene beskrev hun blant annet i boka Det er forskjell på folk – nå som før; en samling av noen av hennes mest sentrale artikler (1994). Her viser hun, gjennom å studere størrelser som ’arbeid’ og ’politikk’, det kjønnete i tilsynelatende nøytrale begreper og fenomener. I forbindelse med 1905-jubileet i fjor skrev Blom artikkelen «Tanker om frihet. Kjønn og nasjon i norsk historiekultur omkring 1900». I forlengelsen av det internasjonale historikersamarbeidet, som gjennom den internasjonale kjønnshistorikerorganisasjonen IFRWH (International Federation for Research in Women’s History), som Blom var med å stifte, har hun stadig utvidet sin interesse for internasjonale og tverrkulturelle studier. Som redaktør og forfatter i Cappelens kvinnehistorie i tre bind fikk hun anledning til å formidle denne internasjonale kunnskapen til et bredt publikum.


Teoriproduksjon Ida Blom var den første til å gi en offentlig definisjon av kvinnehistorie som forskningsfelt, på en NAVF-konferanse i 1975, senere trykt i den første kvinnehistoriske antologien Kvinner selv (1977).Her definerte hun kvinnehistorie som «et samlebegrep for all forskning som tar opp kvinners aktivitet i fortiden og problemer med særlig relevans for tidligere tiders kvinner». Hun så ikke noe behov for å utvikle en egen kvinnehistorisk metode på dette tidspunktet. Dette fikk kraftig kritikk fra en annen kvinnehistoriker, Kari Melby, som anmeldte boka i tidsskriftet Kjerringråd. En heftig disputt fulgte i de neste numrene. Melby mente Blom distanserte seg for mye i forhold til feministisk «herstory» slik den særlig var formulert innenfor amerikansk kvinnehistorie. Blom tok avstand fra isolasjonen og tendensen til essensialisme hun så i denne tradisjonen. 20 år senere erkjente Melby at «integrasjonslinja» nok hadde vist seg som en riktigere strategi for de norske kjønnshistorikerne.
        Blom har ikke vært noen teoretisk tannløs fagforfatter. Hennes mange artikler om kjønnshistorie de siste 30 årene viser en forsker på høyde med og i forkant av fagutviklingen. Hun har hele tiden holdt fast på historiefagets grunnbegreper og metoder, men har utvidet perspektivet i takt med kunnskaps- og teoriutviklingen, og er i dag en av våre mest internasjonalt orienterte og anerkjente historikere. Først og fremst framstår hun som genuin historiker, noe hennes anmeldelse i Kvinneforskning4/2002 av Yvonne Hirdmans bok Genus – om det stabilas föränderliga former tydelig viser: «Stereotypiene som Hirdman trekker fram, spikrer menneskelige egenskaper til kjønn i en dikotomisk orden og i et makthierarki. Ved å underkaste seg stereotypienes tyranni har Hirdmann gitt et tydelig, men forenklet inntrykk av hvordan kjønn ble konstruert. Leseren går dermed glipp av innsikt i hvordan ulike og til dels motstridende forståelser av kjønn kunne eksistere side om side og resultere i sterkt varierende praksiser. Et kritisk søkelys på stereotypiene og en analyse av praksis også i førmoderne samfunn ville ha gitt bedre innsikt i formingen og endringen av historisk betingete kjønnsrelasjoner.» Et åpent blikk for sammenhenger, kombinert med en sunn skepsis til determinerende og essensialistiske forklaringer, preger den 75 år unge og aktive historieforskeren Ida Blom. 

note
1 )«Kjønn som analysekategori i historisk forskning», i Arnórsdóttir, Agnes S. og Jens A. Krasilnikoff (red.): Køn i historien, Aarhus Universitetsforlag 2004: 27.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>