>Forsiden Prosa 05|10

Forsiden 05|10

 



Prosa 05 10

Å og Ø hadde tidligere også geofysiske betydninger på bokmål/riksmål (tilranede termer, siden nynorsk òg brukes i bøker og i riket. Men la nå det ligge her). Ø betød øy, og Å var – som like kjent – noe mellom bekk og roligflytende elv. Ordet kom fra flate Danmark.
    Skandinavia følte behov for disse ekstra lydtegn i verktøykassa/settekassa: Æ Ø Å. Som finsk markerer lange lyder med doble tegn, hadde danskene først A+A for lyden Å. Så forenklet de det til ett tegn, den såkalte «bolle-å». Språket endres jevnlig, alfabetet langt sjeldnere. Latin trengte K viste det seg, i tillegg til C og X. Runealfabetet ble gradvis redusert fra 23 til 16 tegn.
    Ingen vet nå hvordan vårt alfabet ser ut om 50 år med rask digitalisering og sms-ing. Hvilke kutt? Hvilke mutasjoner? Hvor raskt blir vi den nye middelalder, som man overbærende kommer til å smile av? (Sporre sprakradets nye direktor na?)
    Nitimens kåringsiver om Norges ditt og datt fant for øvrig også landets korteste navn: Jo Å.

Av Kai Gjelseth


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>