>Forsiden Prosa 04|10

Forsiden 04|10

 



Prosa 04 10

Forsiden er ikke en helt vanlig Ø. Men det du tror er et trafikkskilt er speilvendt, og eksisterer altså egentlig ikke!

Ø FORSVANT FRA NORSK ordbok. Sank ei i havet, men gle ut av språket. Øglene ble. Jeg så dem på øya, både i Indonesia og på Galapagos. Et etterheng er forresten Kragerø, som ingen forveksler med Kråkerøy. Men utlendinger stusser likevel, for her i annerledeslandet får de bl.a. denne ekstra vokal å bale med.
    Mange språk som også bruker «vårt» latinske alfabet, har som kjent tydd til egne hjelpeaksenter og -bokstaver. For eksempel bruker svensk, tysk og tyrkist tödler over O. Fransk har/hadde en ligatur (sammensmelting) av O og E. Én ting er bokstavens form, arkitektur: Hva er riktig vinkel og tykkelse på skråstreken, og hvor langt går den utenfor O?
    Nei, norsk språk er neppe det enkleste å være innvandra i. Våre vokaler, diftonger og tonemer kunne være nok, om man ikke òg skal snuble i inkonsekvenser som fot/føtter, rot/røtter som ei følges av not/nøtter. Glød/gløde er jo greit, men brød/brøde? Søl/søle, ja vel. Men sølle? Vel, det er på vei ut. Forlengst tatt opp i norsk er TØFF og PØNK, men ikke ennå ØPPERKØTT. Og like over Svinesundbrua husker jeg fra min første eksotiske reise i guttedagene at det selvsagte ØKS plutselig ble YXA!
    Jeg avslutter en dags audiens/intervju med 90 år legendariske Wilfred Thesiger i London, og skriver ned norske adresser etc. i sirlig blokkskrift for ham. Han påpeker undrende mine «feilskrivinger»: Han ser at jeg «stryker over» flere O-er. Og det støter den pertentlige globetrotter Sir Wilfred. Jeg forteller om Ø, vi får oss enda en latter, og er enige om at dette was a splendid day.

Av Kai Gjelseth


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>