>Min debut Prosa 04|10

Treningslære

Asbjørn Gjerset



Asbjørn Gjerset. Foto: Privat

Asbjørn Gjerset (68) er førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, og har skrevet mangfoldige bøker om kroppsøving for den videregående skole. Hans debutverk, skrevet sammen med Halldor Skard, er en smått legendarisk pensumbok som etter flere revideringer var i bruk i hele 35 år. Til slutt endte den opp som Idrettens treningslære (Universitetsforlaget, 1992) med Gjerset som redaktør og hovedforfatter.

Asbjørn Gjerset og Halldor Skard
Treningslære
Universitetsforlaget 1975

VI VAR STUDENTER på Norges idrettshøgskole, Halldor Skard og jeg, da frøet til vår første bok ble sådd i 1968. I dette året, da Martin Luther King ble myrdet i Memphis, studentopprøret startet, Tsjekkoslovakia ble invadert av sovjetiske styrker, Norge ble beste nasjon i Grenoble og Statens Gymnastikkskole ble til Norges idrettshøgskole, strømmet mange tanker gjennom unge studenthoder. Og følelsene kunne være sterke, som da alle studentene ble samlet i gymnastikksal 3 på invasjonsdagen, der en innleid musiker fortalte og spilte. Vi ble fylt av toner og krefter fra fossestrykene til elva Moldau (Vltava), der tyngdekraften bringer de store vannmassene fra fjellene til lavlandet og Praha. Det var nesten som å være til stede i Tsjekkoslovakia.
    Felles søken etter svar på hva som skjer med oss når vi beveger oss og når vi anstrenger oss, og hvordan vi bør trene for å påvirke organismen på en best mulig måte, gjorde at Halldor og jeg fort kom på bølgelengde. Samtaler, diskusjoner og trening sammen førte til at bokideen tok form. Etter avsluttet grunnutdanning i kroppsøving og idrett ble vi begge tilsatt ved NIH, og vi kombinerte undervisning og hovedfagsstudier. Treningslæreboka, som først kom ut som et kompendium, ble skrevet som stensiltrykk. Kapittel for kapittel ble stoffet produsert som «pensum» for studentene parallelt med vår undervisning for førsteårsstudentene i faget treningslære. Så vi kan med rette si at stien ble til mens vi gikk den. Det fantes lite treningslærelitteratur i Norge og i de nordiske landene for øvrig. Bøker og ideer ble derfor hentet fra Tyskland. Og en viktig inspirator for oss i arbeidet var vår fagleder i treningslære, og samtidig vår avdelingsleder på NIH, Hans B. Skaset. Fagstoffet fikk tid til å modnes som kompendium blant lærere og studenter i noen år, og kom i bokform i 1975.
    Boka ble godt mottatt, både som lærebok i treningslære ved NIH og på andre høgskoler og universitet som hadde tilsvarende utdanning, og som kurslitteratur for Norges idrettsforbund. Den ble flittig brukt i 17 år. Da ble den ført videre gjennom boka Idrettens treningslære. I tiden mellom Treninglære og Idrettens treningslære hadde Halldor Skard og jeg, i vårt arbeid med idrett og treningslære, blitt opptatt av ulike sider av fagfeltet. Halldor var derfor ikke med å skrive arvtakeren Idrettens treningslære, men jeg var redaktør og hovedforfatter av denne boka, som ble utgitt i 1992 på Universitetsforlaget. I de senere årene har jeg tatt del i formidling av kunnskap om trening til ungdom, der påvirkning av varige vaner kan være stor. Gjennom et kroppsøvingsverk for videregående skole og treningslære for idrettsfag, håper jeg å ha bidratt til positive ringvirkninger.
    Og får jeg lov, vil jeg framheve et lærerikt, inspirerende og ikke minst hyggelig samarbeid med «mine» redaktører i forlagene Universitetsforlaget, Gyldendal og Cappelen, Knut Lie, Bjørn Eidissen og Eva Irgens. De har alle vært svært viktige for mitt skribentarbeid.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>