>Kortversjonen Prosa 04|10

Karin Johannisson: Den mörka kontinenten. Kvinnan, medicinen och fin-de siècle

Inger Nordahl



Inger Nordahl Foto: privat

Inger Nordal (66) er professor ved Biologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Hun er botaniker og har forsket på evolusjon, og er ellers engasjert i politikk og samfunnsdebatt generelt og i sosiobiologi og feminisme spesielt. Hun arbeider nå med en biografi om Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor, som skal komme ut ved 100-årsjubileet i 2012.

Karin Johannisson
Den mörka kontinenten. Kvinnan, medicinen och fin-de siècle
Norstedts 1994

Hva boka handler om Dokumentert med et fantastisk billedmateriale fra forrige sekel-skifte, tar professor i vitenskapshistorie Karin Johannisson oss inn i den virkelighet som skapte den sykelige kvinnerollen: De mannsdominerte forelesningssalene, de kalde operasjonsstuene, de lugubre skjelett- og disseksjonsrommene. Hun spør: Hvem var den syke? Hva feilte det henne? Hvordan ble hun behandlet? Hvorfor ble hun syk? Var det sykdom eller samfunn? I løpet av 1800-tallet ble kvinnen stadig blekere, smalere og skjørere. Til en viss grad var svakheten reell og en følge av sultediett, mangel på mosjon og ekstrem korsettering (da kvinneidealet endret seg etter århundreskiftet, økte kvinnens livlinje med 40 prosent i løpet av relativt få år!).
    Sykdommene fikk navn som avløser hverandre fra et tiår til det neste: bleksott, klorose, neurasteni, hysteri (hystera = livmor på gresk). Spesielt nymfomani og onani ble anført som utløsende faktorer for mentale sykdommer. Årsakene til kvinners plager ble dårlig forstått, og symptomene ble angrepet dramatisk med myriader av dråper, piller og pulver, der ingrediensene meget vel kunne være morfin, opium og andre tunge narkotika. Det er også dokumentert at livmormassasje, elektrisitet og endatil ris ble antatt å ha en gunstig effekt. Sentralt står ellers kirurgien. Med kvinnens underliv som sykdomssete for sjelelige skavanker, gikk legene løs med kniv: ovariotomi (bort med eggstokkene, friske så vel som syke), hysterektomi (bort med livmoren) og salpingotomi (ta gjerne egglederne også). «Her smelter vitenskapelig prestisje, kulturelt konstruert kvinnepatologi og dunkel seksuell dialektikk sammen i en eiendommelig symbiose,» skriver Johannisson. I vår tid, når jenter har full adgang (formelt iallefall) til alle samfunnets institusjoner, og når mosjon og frisk luft oppleves som nødvendig næring for kropp og sjel, forundres vi selvsagt ikke av det forrige sekelskiftes sykelighet. Kvinnene fikk åpenbart en negativ kroppsoppfatning. De ble fortalt, i vitenskapelig terminologi, at de var svake. Selvsagt ble de det da.

Leselighet Boka er lettlest både i svensk (foretrekkes) og norsk språkdrakt.

Tese Når synet på mann og kvinne blir «biologisert», ser det ut som tidsmessige fordommer støttes, både ved forrige og ved dette sekelskiftet.

Hvem er for Feminister og kritikere av en dogmatisk evolusjonteori som ukritisk overføres til homo sapiens.

Hvem er mot Sosiobiologer og evolusjonære psykologer som mener det er genene som i all hovedsak forklarer menneskelig adferd generelt og kjønnsroller spesielt.

Betydning i dag Ved forrige sekelskifte viste evolusjonsbiologien seg å være en blindvei for å forstå kjønnsroller og menneskelig adferd. I våre dager har sosiobiologi og evolusjonær psykologi tatt opp igjen denne tråden (jf tv-serien «Hjernevask»). Det glemmes at den biologiske basis for vår egenart er vår fleksible hjerne, og at nettopp den er årsak til at vi bør forkaste den biologiske determisme som hyppig framkommer i (pseudo)vitenskap og i massemedier.

Favorittsitat «Når fikk noen den ide å skjære bort penis på grunn av gonoré eller å foreta kastraksjon på grunn av testikkelbrokk?»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>