>Fagforleggeren Prosa 04|06

Ingrid Louise Ugelvik: Universitetsforlaget

 

«Folk trenger tid til å tenke og skrive godt, og det overdrevne presset på å publisere i internasjonale tidsskrifter er uheldig.»

<empty>
 Ingrid Louise Ugelvik (36) er forlagsredaktør for humanistiske fag i Universitetsforlaget. Det har hun vært siden 2001, og hun har ansvar blant annet for fagområdene historie, filosofi og litteraturvitenskap. Drøyt 30 personer arbeider nå i forlaget.

Faglitterære favoritter fra Universitetsforlaget Jeg brenner for hva er-serien. Det har vært spennende å utvikle konseptet for det som forhåpentligvis blir en stor bokserie med et langt liv. De beste hva er-bøkene tilfredsstiller flere av mine viktigste faglitterære kvalitetskriterier: nerve, konsentrasjon, faglig soliditet, formidlingsglede og leserbevissthet. Det nye tellekantsystemet truer viktig fagformidling. Folk trenger tid til å tenke og skrive godt, og det overdrevne presset på å publisere i internasjonale tidsskrifter er uheldig. Heldigvis ser det ut til å komme nye regler som vil verdsette flere typer akademisk skriving.
    Noen få nyere eksempler på lærebokfavoritter: Lars Fr. H. Svendsen og Simo Sääteläs Det sanne, det gode og det skjønne (2004) bryter med en lang exphiltradisjon ved å være en systematisk, ikke historisk, innføring i filosofi. Godt skrevet og med et ekstra løft fra tegneserietegneren Jasons fine illustrasjoner. Mange lærebøker er tørre tekster fordi de mangler en tydelig forfatterstemme. Erik Bjerck Hagen er en svært god stilist og tar tydelig stilling i Litteraturkritikk. En introduksjon (2004). Boken har provosert flere studenter inn i fruktbare diskusjoner. Lorentzen og Mühleisen (red.): Kjønnsforskning. En grunnbok (2006) er et ambisiøst og spennende bidrag til å bygge et nytt fag.
    Per Thomas Andersen har gjort et praktfullt formidlingsarbeid med ettbindsverket Norsk litteraturhistorie (2001). En bok jeg stadig vender tilbake til. Og Unni Wikans For ærens skyld. Fadime til ettertanke (2003) er sterk.

Faglitterære favoritter fra andre forlag Omfattende forskningsarbeid kan sperre for god fagformidling. Det skjer ikke i en av mine desiderte favoritter blant norsk faglitteratur. I biografien Kathe, alltid vært i Norge (Oktober 2003) evner Espen Søbye å skape dypt engasjerende lesning av nitid «bevisførsel». Det dirrer av den nøkterne beskrivelsen av tegningene av bokstaven J på et blad fra en bordkalender og bestillingen av 700 stk. stempler som skulle brukes på jødenes identitetspapirer.
    Anders Johansens Samtalens tynne tråd. Skriveerfaringer (Spartacus 2003) er uhyre velskrevet og inspirerende lesning i en forlagsredaktørs tunge stunder.
    Fagbøker forteller mye om tiden de er skrevet i. Jeg er fascinert av hvordan de fire norske utgavene av Kvinne kjenn din kropp – en håndbok (Pax), utgitt med ca. ti års mellomrom, totalt har endret karakter. Selv om selve emnet, kvinnekroppen, er rimelig stabilt. 1975-utgaven er et politisk kampskrift. Regnestykker som «Hvem tjener på menstruasjonen vår?» og stygge, men tydelige, illustrasjoner er iøynefallende virkemidler. I fjerde utgave (2004) understrekes det allerede i forordet at boken først og fremst er oppslagsbok, ikke et debattinnlegg. De ulike utgavene reflekterer en viktig del av feminismens historie.
    En morsom favoritt om hva «det norske» er, til slutt: Tor Bomann-Larsens Den evige sne. En skihistorie om Norge (Cappelen 1993).

Hvilke bokprosjekt drømmer du om å realisere? Det leses for lite norsk faglitteratur i Norge! Jeg ønsker flere engasjerte, utfordrende, intelligente og uforutsigbare fag- og lærebøker som møtes med nysgjerrighet, blir lest og diskutert.,


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>