>Forsiden Prosa 03|10

Forsiden 03|10

 



Prosa 0310

Forsidens Æ er en funkis-bokstav fra 1930-tallet, Tyskland. Fra en norsk skrift­katalog, 1938.

Alfabetet, den viktigste oppfinnelsen: et sett tegn for lydene et folk bruker/kan uttale. Ofte nær 30. Langt fra alle verdens tusener av språk har skrift. Mange av dem som har, bruker høyst ulike tegn (som thai, arabisk, indisk, gresk, latin), òg for like lyder. Dels er dette en formsak, og dels skyldes det at verdens folk har ulikt «lydvokabular». Gutturaler (på arabisk) kan tegnsettes. En sørøst-asiat bestiller, på engelsk, «3 stekt ris» uten r. Norske tonemer er vriene for utlendinger, som vietnamesiske er for oss.
    Æ er en ligatur, sammenstøpning (fra bly­tiden) av to bokstaver/lyder. Gutenberg brukte mer enn 200, men mest av plasshensyn. Tyrkisk tydde til mange lydaksenter i europeiseringen etter 1923. Fransk hadde Æ. Svensk har ä, som tysk. Vi fulgte danskene. En tid. De dækker fortsatt med porcelæn, æder ærter og æble, og holder seg ædru med æggesnaps (eggedosis). Ægtepar gjør seg ærinde til Ægypt og ækvator, og kommer ængstelig ækle dyr i æske.
    Ekteskapet A+E er en krevende form-allianse: Enten bredbeint dominert av frua, som på dette Prosa, eller stivrygget autoritært, preget av herren. Vel, æresånøyea?!

Av Kai Gjelseth


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>