>Kortversjonen Prosa 03|10

Susan Sontag: Reborn: Early Diaries 1947–1963

Tor Eystein Øverås



<empty>

Tor Eystein Øverås (41) er forfatter og kritiker, og i fjor utkom hans kritikker fra Klassekampens bokmagasin, Prosa og Morgenbladet i bokform i Livet! Litteraturen! Han ble tildelt prisen «Årets litteraturkritiker» av Norsk kritikerlag i vår.

Susan Sontag
Reborn: Early Diaries 1947–1963
320 sider
Penguin 2009

Hva boken handler om Susan Sontag! Fra hun er fjorten til hun er tretti år gammel. Dagbøkene er redigert og utgitt av sønnen, David Rieff, som også var morens redaktør på Farrar, Straus and Giroux. Da Sontag døde av leukemi i 2004, etterlot hun seg ingen anvisninger om hva hun ønsket skulle skje med dagbøkene. Hun nevnte dem for sønnen en eneste gang, under et tidligere sykdomsforløp, da hun hviskende sa, henslengt nærmest: «You know where the diaries are.» Slutt på samtalen. Dog hadde Sontag solgt alle sine papirer før hun døde, dagbøkene inkludert, til et universitetsbibliotek. Rieff reflekterer nyansert i forordet om de mange pro og cons knyttet til redigeringen og publiseringen av dagbøkene – som Sontag førte hele livet – og som etter planen skal telle tre bind. Hvorfor er jeg så fascinert? To grunner: For det første at 16 år dekkes på 320 sider. Når man tenker på de mange monstrøse dagbøker forfattere får seg til å utgi mens de lever, eller som de skriver i steindød, gjennomarbeidet litterær stil med åpenbar tanke på publisering etter sin død – ofte går de over flere tusen sider – må man gni seg i øynene over avsenderens tro på egne host og frokosters betydning: 320 sider på 16 år kjennes nok. Og knappheten er knyttet til fascinasjon nummer to, som gjelder måten å føre dagbok på, hennes metode (som jeg kjenner meg igjen i). Hennes måte er ikke dag-til-dag-rapporter. Nei, vi får korthugne tanker, dommer, ideer, minner i telegramstilaktig stikkordform, lister, hele tiden lister, over bøker hun må lese, filmer som skal ses, over hvordan hun skal forandre sitt liv, over hva hun må gjøre for å få det til. Sammenlignet med denne notatsamlingen fra et liv, Susan Sontags, blir mange av vår tids reality­romaner så «litterære» at de til forveksling ligner de «stivnede» romanformene de ønsket å distansere seg fra, for å skape «levende» litteratur – «virkelighetskontrakten» det eneste som skiller «roman» fra roman. Men det mest forbløffende ved denne utgivelsen, som kanskje gjør den til sønnens like mye som morens verk, er at Rieff avslører at det finnes lange passasjer av mer typisk dagbokstil (i dag gjorde jeg det og det – han gir et par eksempler). Jeg forestiller meg at en annen redaktør ville strøket det Rieff har tatt med, tatt med det han har strøket.

Leselighet
Høy. Så fremt man kan engelsk.

Tese Hva skal man si? Vær deg selv? Lær deg selv å kjenne?

Hvem er for Aner ikke.

Hvem er mot Aner ikke.

Betydning i dag For meg virker hennes skildringer av erotisk oppvåkning og erfaringer i kjærlighet og seksualitet – som veksler mellom sterk glede og dyp smerte (sjokket over å tjuvlese i dagboken til kjæresten at vedkommende faktisk ikke liker henne) – temmelig tidløse.

Favorittsitat «The journal is a vehicle for my sense of selfhood. It represents me as emotionally and spiritually independent. Therefore (alas) it does not simply record my actual, daily life but rather – in many cases – offers an alternative to it.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>