>Leder Prosa 03|10

Sosial skriveprosess

Karianne Bjellås Gilje



Foto: GØRIL TRONDSEN BOOTH

Jeg får tips om tekster jeg sannsynligvis aldri ville kommet over uten bloggosfæren - kildereferansene i de beste nett-tekstene er for eksempel mer avanserte enn i svært mange sakprosabøker jeg leser.

SOM SKRIBENTER flest har jeg vanskelig for å levere fra meg en tekst: en spalte, en lengre artikkel eller, aller verst, et bokmanuskript. «Bristerna framträder extra tydligt inför den prövning en publicering innebär,» skriver Olof Lagercrantz i sin fine, lille bok Om konsten att läsa och skriva. Det er en særegen følelse av lettelse og uro å trykke på send-tasten, og det kjennes bra om teksten har vært noen runder innom lesere man stoler på, før den skal publiseres – og forhåpentlig leses, kommenteres, kritiseres, brukes. «Gud give oss alla, som skriver, gode läsare!» skriver Lagercrantz – nettopp fordi leseren har så stor betydning for hva tekster og bøker ender opp med å bli.
    Den sosiale dimensjonen i tradisjonelt skrivearbeid – skribenten alene med sitt tastatur og sitt materiale – begrenser seg gjerne til de få man utveksler mer eller mindre ferdige tekster med, og til sporadiske tilbakemeldinger og dialoger med lesere. Men for stadig flere av oss har skrivingen de siste årene fått et sosialt supplement. Vi har inntatt bloggosfæren. Hvis det innimellom går litt treigt å komme i gang med skrivingen eller redigeringen (og det gjør det jo), tar jeg gjerne en tur innom mikrobloggen Twitter. Erlend Loe har beskrevet Twitter som «en lesesal hvor jeg stille pusler med mitt og så kommer folk forbi og hvisker; har du lest det her, sett dette, hørt denne? Stas.»
    Kronargumentet til mange som vegrer seg for denne digitale offentligheten, er at de ikke har tid. Jeg har argumentert slik selv, og kommer sikkert til å gjøre det igjen. Likevel: Erfaringen så langt er at den sosiale, hurtige skrivingen og lesningen gir energi til arbeidet med lengre tekster – i tillegg til egenverdien. Jeg får tips om tekster jeg sannsynligvis aldri ville kommet over uten bloggosfæren. Kildereferansene i de beste nett-tekstene er for eksempel mer avanserte enn i svært mange sakprosabøker jeg leser. I foreliggende Prosa skriver blogger og journalist Martin Grüner Larsen at den elektroniske offentligheten kan være en kilde til nye ideer og et sted for kritisk, tverrfaglig dialog. Han oppfordrer flere norske forskere og sakprosaskrivere til å delta i den elektroniske offentligheten. Tiltredes!
    Ta deg tid en regnfull sommerdag til å sjekke ut Prosas nettpubliserte startpakke for skribenter som ennå ikke har inntatt bloggosfæren. Det anbefales også å ha Tina Skouens tankevekkende essay «Om tidsromantikk i litteratur og kritikk»  i bakhodet når man leser de beste bloggene. Kanskje hun har rett i at det ikke kun er tid som skaper kvalitet?

KARIANNE BJELLÅS GILJE | redaktør | kbg@prosa.no | twitter.com/kariannebgilje
   


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>