>Artikler Prosa 03|10

Bonusspor til artikkelen om norske forskere og nettmedier

Martin Grüner Larsen



Prosa 0310

Les også denne artikkelen av Martin Grüner Larsen:  >Agenda: 99 % stille Om norske akademikere og den elektroniske offentligheten

Så du har lyst til å komme deg ut i den elektroniske offentligheten? Flott! Kudos til deg. Her er noen forslag til steder å begynne. Først noen allmenne tips, så noe anbefalt lesning, organisert etter fagområde.

Men først: et råd.

De elektroniske offentligheter er sosiale medier, altså verktøy for toveiskommunikasjon. Som enhver samfunnsforsker kan fortelle deg må alle sosiale strukturer oppleves og forstås fra innsiden. De er vanskeligere å forstå uten å oppleve dem fra innsiden. Den beste måten å forstå dem, å bli flink til dem og å bruke dem til noe er å delta i dem.

Det lureste å gjøre er altså å kaste seg ut i dem. Den amerikanske medieforskeren Clay Shirky skriver i sin bok Here Comes Everybody: ”Open systems, by reducing the cost of failure, enable their participants to fail like crazy, building on the successes as they go.” Man gjør mange feil, men siden det ikke koster deg noe annet enn tid å drive med dette, så er det ikke noe stort tap i det store og det hele. Kast deg ut i det, lek med formatet, hva du gjør med det, hvilke innstillinger du foretrekker, og finn først ut hva du kan gjøre med det litt seinere.

La meg konsentrere meg om tre tips: Start en blogg, start en twitterkonto og begynn å lese hva andre skriver i disse offentligheter og engasjer deg i det. Etter hvert vil du kanskje finne ut at Twitter ikke er for deg, eller at du ikke har tid til å drive en blogg, eller at du kun vil bruke den fra tid til annen, men i det store og det hele vil du sannsynligvis finne et eller annet du kan ta med deg videre som en permanent del av ditt verktøysskrin som akademiker.


Start en blogg
Å blogge er nok blant de mest relevante tingene du som akademiker eller forsker kan gjøre i den elektroniske offentligheten. En blogg er, for dem som ikke vet det, en type nettside der du poster tekster, som regel korte, men de kan også være så lange du vil, mer eller mindre. Det nyeste du har publisert dukker alltid opp først på siden. Du kan få opp lenker, bilder, lyd, videoer og alt mulig annet. Bloggen gir deg en perfekt medieplattform for å formidle stoff fortløpende og gratis til en bredere offentlighet. Og med mindre du velger disse vekk, så vil

Det finnes flere tjenester som lar deg drive en blogg gratis. Jeg anbefaler de to under. Selv bruker jeg Blogger, og det er nok den enkleste tjenesten, men det er bare fordi jeg er lat at jeg ikke bytter. Men om du skal drive dette blogg-greiene til noe, så bør du kanskje bytte over til WordPress på et tidspunkt. Om du betaler litt der, får du også noen ekstra tjenester tilgjengelig som er fine å ha om du skal drive i stor skala.

Blogger: enkelt og greit, de fleste funksjoner du vil trenge i utgangspunktet. Litt trist på layoutsiden om du ikke tar noen grep selv.

WordPress: litt vanskeligere, men også bedre og med flere funksjoner. Fine layoutmaler å starte med.

Du kan også gjøre alle mulige slags personaliseringer av din blogg. Ny layout, legge inn alle mulige ting (din Twitterstrøm, dine Facebookoppdateringer, og så videre). Det kan du se nærmere på selv når du har lært deg det mest grunnleggende. Det finnes masse nettsider for å hjelpe deg med å finne ut av dette. Bare google i vei etter det du leter etter (for så vidt også et godt livsmotto).

En viktig del av å delta i bloggosfæren er ofte å følge med på hva andre skriver og holde i gang debatt og dialog mellom flere blogger. Dette kan man gjøre ved å "abonnere" på bloggene, slik at du kan se når de oppdateres. Dette gjør du gjennom det som heter RSS-feeds (RSS står for "really simple syndication" – og det er virkelig enkelt. Les mer om RSS-feeds her. På de fleste bloggene kan du finne en RSS-feed ved å legge bloggadressen inn i din RSS-leser. Vær også obs på at de fleste gode nettlesere (Firefox eller Google Chrome, for eksempel) kan abonnere på RSS-feeds selv.

Og om noen kommenterer på noe du skriver, så svar dem. Det er ikke bare høflig, det er det som er noe av det viktigste med mediet.

Start en Twitterkonto.
Twitter er en fin ting å ha for å delta i den daglige diskusjonen. Det er også et langt mindre tidssluk enn blogging er. Twitter er mer eller mindre som å kringkaste korte tekstmeldinger: Du kan aldri skrive mer enn 140 tegn om gangen. Disse meldingene blir så sendt ut til alle som følger din Twitter-konto.

Twitter er et av de tingene som høres helt meningsløst og bisarrt ut, helt til du prøver det. Den opplevelsen hadde nok for eksempel Jens Stoltenberg nylig, da han satt askefast og måtte kjøre i bil gjennom Europa. Stol på meg og kast deg ut i det før du fordømmer det. Dette er en verdifull nisje i medieøkologien som det er godt å være med i. Det har sine begrensninger som argumentativt medie – men det har også enorme fordeler til en rekke forskjellige typer kommunikasjon. Du kan kringkaste informasjon, sende ut spørsmål, finne og spre lenker, følge med på hva andre driver på med, snakker om, diskuterer og selv kaste deg inn i diskusjonen.

Ikke minst så er Twitter veldig bra på å gi deg en jevn strøm av lenker til ting andre folk synes er interessante, så det er ikke begrenset til 140 tegn – de tegnene peker nemlig utover, mot artikler, blogger, aviser, ideer, foredrag. En blogg lar seg kombinere veldig fint med Twitter. Da oppstår det en fin synergieffekt der du bruker Twitter til å hente lesere inn til bloggen (”se her hva jeg har skrevet om dette”) og får samtidig samlet opp stoff til å blogge om.


Opprett en twitterkonto her på Twitter.com.

Se så på Elin Ørjasæters fine og informative Twitterkurs: del 1 og del 2, som forklarer det meste du trenger å vite.

Her kommer noen twitrere jeg anbefaler å følge, i de forskjellige fagfeltene og yrkesgruppene. Dette er bare et par stykker du kan vurdere. Jeg har valgt disse først og fremst fordi de er relativt aktive twitrere med mye dialog med andre twitrere. Mange av disse – de fleste faktisk – er ikke forskere.

Juss:
Jon Wessel-Aas
Olav Torvund

Politikk
Kristin Halvorsen
Trine Skei Grande
Audun Lysbakken
Jonas Gahr Støre
Jens Stoltenberg
Bård Vegar Solhjell
Abid Raja
Erna Solberg

Media og journalister
Frank Rossavik
Knut Olav Åmås
Marie Simonsen
Elin Ørjasæter
Karianne Bjellås Gilje
Hilde Sandvik


Medievitenskap
Arnt Maasø

Filosofi
Filosof Rani Lill Anjum har gjort en flott jobb med å samle en gigantisk liste med nesten 400 twitrende filosofer, som man kan følge som helhet. Det er dessverre få norske på den, fordi det er få twitrende norske filosofer, men den er en flott ressurs for dem som vil lese filosofiske tweets på flere språk.

Rani Lill Anjum
Espen Gamlund
Roger Strand
Center for the Study of Mind in Nature

Litteratur:
Helge Torvund
John Erik Riley
Tom Egil Hverven
Vidar Kvalshaug

Informatikk etc.:
Eirik Newth (også astrofysikk!)
Jill Walker

Realfag:
Harald Eia og Ole Martin Ihle
Erik Steineger

Og her er noen blogger å følge. Bemerk at mange av disse er engelskspråklige rett og slett fordi det er ganske lite forskerblogger i Norge.

Noen norske:
Forskerbloggen
(se også Forskerbloggens anbefalte liste over forskere med egne blogger)
Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO.
Sakprosabloggen
Arnt Maasø
Olav Torvund
Jon Wessel-Aas
Psykologibloggen
Masterbloggen
Jill Walker
Jens Kjeldsen
Eirik Newth

Engelskspråklige:
Først, her er en wiki med mange flere lenker til alle mulige blogger drevet av akademikere. Resten av disse er bare noen jeg synes er spesielt gode. Du vil kanskje ane en antydning til preferanse for den politiske venstresiden.

Politikk/økonomi
Crooked Timber
Paul Krugman
Brad Delong
Marginal Revolution
Obsidian Wings (diverse: politikk, filosofi, etikk, juss, etc.)
Dan Drezner

Litteratur/kultur:
Michael Bérubé
Bitch Phd
The Valve
Scott Eric Kaufman
Ta-Nehisi Coates

Historie:
Edge of the American West

Juss:
The Volokh Conspiracy
Lawrence Lessig (videoforelesninger, ikke lenger blogg)

Realfag:
Pharyngula
Information Processing
Three-Toed Sloth
Climate Progress
Real Climate
Dispatches from the Culture Wars
Cosmic Variance

Amerikanske medier:
Ezra Klein
Andrew Sullivan

Informatikk og media:
danah boyd
Clay Shirky (mer artikler som kommer av og til, egentlig)
Grand Text Auto

**

Her er noen artikler om det å være blogger som jeg synes fanger opp mye viktig, som er gode idebanker for hvordan man kan tenke på bloggen som verktøy:
Jill Walker, Torill Mortensen: Blogging Thoughts
Andrew Sullivan: Why I Blog.

Bøker der du kan lese lese om sosiale medier og blogging:
Clay Shirky: Here Comes Everybody
Jill Walker: Blogging

Forfatteren av denne artikkelen er journalist i Klassekampens Bokmagasin. Du finner ham selvsagt både på Twitter og på bloggen hans, som ikke oppdateres så ofte og han legger ut bilder på Flickr.
Send ham en @-melding på Twitter om du lurer på noe, eller en mail på
martin punktum gruner punktum larsen alfakrøll gmail punktum no

 


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>