>Kortversjonen Prosa 02|10

Harald Grieg: Bjørnson og bokhandelen

Endre Ruset



<empty>

Endre Ruset (29) er kunstnerisk rådgiver i Norsk Litteraturfestival, som i år feirer 15 år – og med temaet «Løsrivelse» inviterer Bok-Norge til Lillehammer 25.–30. mai. Ruset mener bibliotekene har tatt over hele ansvaret som formidlere av den brede norske samtidslitteraturen.

Harald Grieg
Bjørnson og bok­handelen
46 sider
Oslo 1932

Hva boka handler om Bjørnstjerne Bjørnson hadde et turbulent forhold til sine forleggere og bokhandlere: Grieg skriver om årene fra debuten med Synnøve Solbakken i 1857 hos Johan Dahl som drev bokhandel i Christiania, til Bjørnson signerer for Gyldendal Norsk Forlag 8. desember 1906, på sin 74 års dag. I mellomtiden har han opplevd både dyp fortvilelse og pur lykke med sine forleggere. Verst gikk det for Bjørnson i Bergen tidlig i karrieren, der han etter råd fra Ole Bull ga ut bøker hos Geelmuydens enke. Bjørnson kaller henne en bedragerske, og oppfordrer i 1869 Nordens bokhandlere om å boikotte Fru Geelmuydens utgaver.
    Bjørnsons kjemper for egne økonomiske betingelser. I 1896 var det ingen selvfølge at forfatteren satt igjen med noe når forleggeren trykket bøker i nye opplag (situasjonen er altså ganske lik den vi har i dag). Solskinnshistorien er forholdet mellom Bjørnson og hans danske forlegger Frederik Hegel. Han blir Bjørnsons trofaste mann. Hegel skaffer Bjørnson en ovn når han sitter og fryser i Paris. Bjørnson på sin side, anbefaler Dr. Jægers underull-klæder til Hegel, når han hører at sin kjære forlegger er syk.

Leselighet Ekstremt høy. Boka er nedskrevet etter munter passiar ved kveldsbordet etter et bokhandlermedhjelperstevne på Lillehammer i 1932. Den er muntlig skrevet, med mye humor, og mange treffende beskrivelser av forholdet forfatter–forlegger.

Tese Forfatteren og forleggerens mentaliteter forandres aldeles ikke i alle dager.

Hvem er for Forfattere og oppviglere.
Hvem er mot Mektige forleggere.

Betydning i dag
Bjørnstjerne Bjørnson beskrives som en pioner innenfor forleggeri og utsalg av bøker. Bjørnson ønsket å at bøkene hans skulle selges billig: Kolportasje, innbundne bøker og billige masseopplag var nøkkelordene som skulle få bøkene ut til folket. I dag benytter bokhandlerne samme strategi, men svikter norsk litteratur. De store forlagene eier de store bokhandelkjedene, men norsk skjønnlitteratur og sakprosa er taperne i bokmarkedet. Ark tjener penger så det suser, men med en rå kommersiell strategi som man bør diskutere om er til litteraturens beste. Mange bokhandlerbesøk i dag gjør meg bare trist – man ser ikke bøkene for bare papirvarer. Bibliotekene har tatt over hele ansvaret som formidlere av den brede norske samtidslitteraturen. Den fysiske bokhandelen, utenfor de store norske byene, er død.

Favorittsitat «– diktere har nu en gang en tendens til å tro at en boks salgsmessige skjebne bestemmes udelukkende av dens innhold; d. v. s. når en bok går godt, så er det forfatteren som har æren, men når en bok avgår ved en stille død derimot, så er det forleggeren og bokhandlerne som ene og alene har skylden.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>