>Min debut Prosa 02|10

Kunst og erfaring. En studie i Karen Blixens forfatterskap

Tone Selboe



<empty>

Tone Selboe
Kunst og erfaring. En studie i Karen Blixens forfatterskap
Odense Universitets­forlag 1996

Tone Selboe
Karen Blixen
Gyldendal Norsk Forlag (Ariadne-serien) 1999

Tone Selboe (50) er professor i litteratur­vitenskap ved Universitetet i Oslo. Bokdebuten om Karen Blixens forfatterskap ble utgitt på norsk i Danmark – og førte også til en monografi i Gyldendals Ariadneserie.

Kunst og erfaring. En studie i Karen Blixens forfatterskap kom ut i 1996, på Odense Universitetsforlag i Danmark. Doktoravhandlingen som ble bok, var min første bokutgivelse, og jeg var heldig: Boka ble anmeldt, ikke bare i fagtidsskrifter, men også i flere store dags­aviser i Danmark. Jeg kommer aldri til å glemme da den første anmeldelsen kom, den sto i Politiken og var skrevet av en Blixen-kjenner av den eldre garde, en av dem jeg hadde fryktet ville avvise min bok. Han utropte den tvert imot til en av de beste bøkene om Blixens forfatterskap noensinne, det kom som en enorm overraskelse! Dessuten ble jeg omtalt som «fagmand», det husker jeg som en pussighet. Deretter kom det flere anmeldelser og omtaler, slett ikke alle var like overstrømmende, men med den første i ryggen kunne jeg tåle alt. I Norge fikk boka ingen oppmerksomhet, bortsett fra en enkelt tidsskriftanmeldelse. Den var skrevet av en danske.
    Kunst og erfaring, publisert på norsk i Danmark, var den direkte foranledningen til at jeg ble invitert til å skrive en annen bok om Karen Blixen, som ble utgitt i Gyldendals Ariadne-serie i 1999. Det er nok den teksten jeg til dags dato har hatt mest glede av å skrive. Den hadde et lite format, og et klart mandat: Skriv om forfatteren og forfatterskapet på en måte som er tilgjengelig for både lek og lærd. Jeg grublet lenge på hvordan jeg skulle gjøre det, men da jeg fant et grep, var grunnlaget lagt: Jeg organiserte kapitlene rundt Blixens ulike pseudonymer og signaturer, mens vekten lå på selve forfatterskapet.
    Det er jo en slags myte at det er lettere å skrive tilgjengelig og for et større publikum enn det er å skrive såkalt smalt og faglig. Det stemmer ikke. Det er krevende å skrive lett! Man skal ikke undervurdere folk, og ordentlig formidling forutsetter at man kan stoffet sitt. Jeg arbeidet mye med denne teksten, med språk og komposisjon, og med å finne de beste sitatene og eksemplene som skulle underbygge argumentasjonen. Noe av stoffet fra den første boka ble gjenbrukt her, men det fikk en helt annen form, fritt for fagterminologi. «Fagmanden» hadde ikke lenger samme behov for å vise seg fram, og jeg la også til mye nytt stoff, flettet inn brev og biografiske opplysninger som ikke hadde vært med i den første boka – der jeg nok hadde lidd av en viss berøringsangst vis-à-vis det biografiske. Lansering var på Filmens hus i Oslo, og på det tidspunktet bodde og arbeidet jeg i Tromsø, så forlaget hadde installert meg på Bristol. Det var syttendemaifølelse da de hentet meg om morgenen og sa: «Gratulerer med dagen!»
    I løpet av samme år ble den oversatt og kom ut på dansk Gyldendal. Det var stas. Den norske utgaven var allerede anmeldt av en del danske aviser, men også oversettelsen fikk mange omtaler – til og med en som skrev: «Hurra for Norge!» Fremdeles får jeg tilbakemeldinger på denne boka.
    Samlet danner mine to første bøker på mange måter grunnstammen i min faglige og litterære identitet. Senere har jeg skrevet om helt andre ting. Men dét er en annen historie.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>