>Min debut Prosa 01|10

Pax-bok nr. 61 Foreningshåndbok

Erik Rudeng



<empty>

Tore Linné Eriksen og Erik Rudeng
Foreningshåndbok
Pax-bok nr. 61, 1966

Arnstein Bjørkly, Erik Rudeng m.fl.
En bok om menn
Pax-bok nr. 460, 1976

Erik Rudeng (64) er direktør i Fritt Ord. Etter den faglitterære bokdebuten i 1966 har han skrevet flere biografier og andre sakprosabøker. I 1976 utga han sammen med en gruppe menn den første boka på norsk som diskuterte farsrollen.

JEG VAR NYBAKT STUDENT da Tor Bjerkmann startet Pax forlag i 1965. I løpet av noen måneder utgav forlaget 50 bøker – billigbokrevolusjonen var kommet til Norge. I 1966 ble jeg medforfatter av bok nr. 61 – Foreningshåndbok. Vi ville formidle våre erfaringer fra elevorganisasjoner, møter og kursvirksomhet. Medforfatter Tore Linné Eriksen (nå professor i historie ved HiO) jobbet da selv som redaktør i forlaget, og sammen opptrådte vi som erfarne læremestre, med Einar Gerhardsens Tillitsmannen fra 1931 som et av forbildene. Vi laget en studieveiledning til boken, som etter hvert ble solgt i 11 000 eksemplarer, merkelig å tenke på nå.
    Utgivelsen kan sees som et uttrykk for den rollen elevorganisasjonene og kampen for elevenes rettigheter hadde fått. Men boken pekte ikke umiddelbart fremover, for etter 1968 (da Tore var formann og jeg styremedlem i Det norske Studentersamfund) kom nok helt andre møte- og debattformer i forgrunnen.
    For meg gav imidlertid kontakten med forlaget i det åpne loftslokalet i Langes gate i Oslo, med Tor Bjerkmann, designpioneren Bruno Oldani og illustratøren Bjørn Morisse, et første inntrykk av forlagsarbeid, og det fikk konsekvenser: 1971–74 var jeg redaksjonssjef i skolebokavdelingen i Aschehoug. Der havnet jeg fort som medforfatter med Carl Hambro og Knut Svortdal i et ærgjerrig prosjekt – Språket i funksjon. Veiledning i stilskrivning og språkforståelse (1972). Boken hadde referanser til Foucault og andre navn som få norsklærere da hadde hørt om. Men selv den ble trykt i et førsteopplag på 15 000 eksemplarer, og solgte vel halvparten.
    Nærmest på hjemmebane oppstod en annen bok. Samboerskapet med en tidlig ny­feminist konfronterte meg med meg selv, min mannsrolle og personlige praksis. Da vår datter ble født i 1973, begynte en periode med intense diskusjoner og ny refleksjon om politikk og private prioriteringer. Vi hadde særlig kontakt med inspirerende danske miljøer som også var opptatt av «kvinnefrigjøringens konsekvenser for mannen». Resultatet var at jeg bygde opp en forfattergruppe med Arnstein Bjørkly, Haagen Ringnes og Jahn S. Collett Müller. Vi fikk mye å tenke på da sosiologen Jahn, etter å ha levert artikkelen «Mannssamfunnet og ensomheten», tok sitt eget liv. På mer enn én måte ble boken et eksistensielt prosjekt. Og den sitter i kroppen ennå.
    En bok om menn kom på Pax i 1976 og ble den første norske boken som ut fra politiske perspektiver problematiserte menns livsformer og selvforståelse. Den fikk en del oppmerksomhet og solgte bra; førte ikke til noen stor offentlig debatt. Derimot ble jeg invitert til nærgående diskusjoner i flere nystartede «mannsgrupper» hvor det langt fra bare var «myke menn». Det var også mange som blant annet følte seg urettferdig behandlet som menn, og som med krav om reell likestilling overskred det som den gangen ble regnet som politisk korrekt på venstrefløyen.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>