>Leder Prosa 01|10

Om egeninteresser og elevers interesser

Karianne Bjellås Gilje



Foto: GØRIL TRONDSEN BOOTH

«... lønnede NDLA-tilhengere beskylder kritikerne for egeninteresse-argumentasjon, men sitter selv i glasshus.»

 

«SUKK,DET ER TYDELIGVIS noen som legger stort arbeid i å bekjempe NDLA. Tilbake til pergamentruller?» Twitter-meldingen til Einar Berg i NDLAs naturfagredaksjon viser ett forsøk på å parkere kritikk av Nasjonal digital læringsarena. Det statlig finansierte prosjektet mellom alle fylkeskommunene (unntatt Oslo) ble etablert i 2007 for å forvalte digitale læremidler til den videregående skolen. NDLA har vært omstridt fra starten. De siste ukene har debattemperaturen økt. Foranledningen er et juridisk bestillingsverk fra Forleggerforeningen som konkluderer med at finansieringen av NDLA er i strid med EØS-avtalens konkurranseregler. Altså ulovlig. Men verken konkurranse-, kvalitets- eller andre argumenter synes å bite på NDLA-leder Øivind Høines. Han og andre lønnede NDLA-tilhengere beskylder kritikerne for egeninteresse-argumentasjon, men sitter selv i glasshus.
    En vel så interessant dialog om digitale læremidler foregår utenfor skyttergravene – mellom lærere, med erfaringsbaserte for- og motargumenter. Én arena er det voksende, brukerstyrte nettstedet «delogbruk.no». Det ble opprettet av norsklektor Ingunn Kjøl Wiig i februar i fjor. Tusenvis av lærere og andre med interesse for sosial web, IKT og skole har meldt seg inn.
    Det som forener NDLA-kritikerne – på nett og lærerrom, i Forleggerforeningen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk lektorlag, Utdanningsforbundet osv., er ikke motstanden mot teknologi, men mot NDLA som statsfinansiert produsent og innkjøper: At man med offentlige midler bygger en kostbar digital læringsplattform som videregående skoler i praksis vil måtte bruke – av økonomiske grunner. Uansett kvalitet. NDLA hevder at påstander om statsforlag og monopoltilstander er overdrevet, siden 40 prosent av budsjettet går til å kjøpe innhold fra andre læremiddelskapere. Men har noen gitt gode svar på hva som da er poenget med et mellomledd som NDLA? Lærere og elever ville fått mer kvalitetsinnhold per krone hvis faglige, redaksjonelle og teknologiske miljøer fritt kunne konkurrere om NDLA-millionene. Og selvsagt er norske lærere i stand til å velge læremidlene som passer elevene, blant annet ved å utveksle kunnskap og erfaringer på fora som «delogbruk.no». Det er uforståelig at Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene ikke tiltror lærerne dette ansvaret.
    Offentlig pengesløsing til IKT i skolen har vi hatt nok av. Vi får tro at NDLA-tilhengere og -kritikere har felles mål bortenfor pergamentrull-vitser og egeninteresser: Digitale læremidler av høy kvalitet som norske elever faktisk kan bruke og lære noe av.

KARIANNE BJELLÅS GILJE | redaktør | kbg@prosa.no | twitter.com/kariannebgilje


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>