>Kortversjonen Prosa 06|09

Albert Camus: Det første mennesket

Gerd Johnsen



<empty>

Gerd Johnsen (36) er redaktør for dokumentarlitteratur i Cappelen Damm forlag. Hun mener alle som skriver eller jobber med tekst, kan ha glede og nytte av Camus’ Det første menneske.

Albert Camus
Det første menneske (Le premier homme)
200 sider
Oversatt av Christine Amadou
Aschehoug 1995 (sitat fra pocketutgaven, 1997)

Hva boken handler om Selvbiografi eller selvbiografisk roman? Hovedpersonen i Det første menneske, Albert Camus (1913–60) alias Jaques Cormey, er født i Alger av europeiske innvandrere like før 1. verdenskrig. Faren må reise til Frankrike for å kjempe, og dør allerede i 1914.
    Førti år senere besøker sønnen farens grav for første gang. Det å bli eldre enn sin egen far, en far som han aldri har kjent, utløser et behov for å finne ut mer om sin egen historie. Hovedpersonen tenker tilbake på barndommens Algerie og oppveksten i ytterste fattigdom. Hans elskede mor var analfabet, men selv fikk han muligheten til å gå på skole og studere.
    Etter at Albert Camus ble tildelt Nobels litteraturpris i 1957, skrev han i et brev til sin lærer: «… uten denne kjærlige hånden som De rakte ut til det fattige barn jeg den gang var … ville ikke noe av dette ha skjedd.» (s. 291) Det første menneske er en sterk og øm barndomsskildring, der også de franske nybyggernes historie i Algerie blir fortalt.

Leselighet Camus arbeidet med manu­skriptet til denne boken det siste året han levde, men han rakk aldri å bearbeide teks­ten. Først 34 år etter hans død ble boken utgitt i Frankrike, og man valgte da å sette inn punktum og komma for å lette lesningen. Forfatterens egne kommentarer i margen til det håndskrevne manus er beholdt og gjort om til fotnoter i den trykte boken. Vi kan lese Camus’ forslag til ord og tilføyelser, og kommentarer som «Kapittel som skal skrives og fjernes».
    Det er fascinerende å titte forfatteren over skulderen mens han skriver, og å få ta del i hans vurderinger. Boken gjengir også hans notater, som gir en idé om hvordan han tenkte å utarbeide boken videre, og der finner man blant annet dette sitatet: «Han står ved farens grav og merker at tiden går i oppløsning, den nye tidsorden er bokens.» (s. 286) Utfordringene med å oversette et ikke ferdig redigert manus, har Christine Amadou løst på imponerende vis.

Tese En kan distansere seg fra det stedet man kommer fra, men man kan ikke flykte fra sin families historie.

Hvem er for Alle som skriver eller jobber med tekst, kan ha glede og nytte av denne boken.

Hvem er mot Finnes det fremdeles noen som er mot å lese verket i lys av livet og se livet i lys av verket?

Betydning i dag Camus skildrer en klassisk klassereise, en reise som var lengre på hans tid enn i vår tid, men en reise som mange gjør også i dag. Å vokse opp uten å ha kjent sin far reiser spørsmål rundt identitet, og berører dypt menneskelige følelser.

Favorittsitat «Han så på de to årstallene på gravsteinen, ’1885−1914’, og foretok automatisk et regnestykke: niogtyve år. Plutselig ble han slått av en tanke som skaket ham helt ut i fingerspissene. Han var førti år. Mannen som lå begravet under denne støtten, og som hadde vært hans far, var yngre enn ham.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>