>Form & Design Prosa 06|09

Fotomontasje

Stian Hole



<empty>

Susan Sontag
On Photography
Penguin 1973

EN MANN SER inn i et kamera på toppen av en høy bygning i en storby. Et passasjerfly er på vei mot bygningen. Det flyr urovekkende lavt. Nederst i hjørnet står datoen, slik det ofte gjør på fotografier tatt med lommekameraer: 091101. Første gang jeg så bildet hoppet hjertet over et slag. I løpet av sekunder koplet hjernen min det jeg så med noe forferdelig jeg husket skjedde nettopp den dagen.
    Fotografiet har aldri vært en objektiv gjengivelse av virkeligheten. Det er fortsatt noen som tror at fotografiet kan brukes som sannhetsvitne i en rettsal eller dokumenterer fakta om verden vi lever i. Det er naivt, spesielt etter at den digitale revolusjonen har gitt oss helt nye verktøy til å manipulere bildeinformasjon. Nå er det enklere enn noen gang å flytte på data, slette, legge til og endre bilder helt uten å etterlate spor i sømløse digitale montasjer. Originalene, negativene, eksisterer ikke lenger, all informasjonen er lagret digitalt som ett-tall og nuller. Og det eneste verktøyet du trenger finnes i datamaskiner som er tilgjengelige i de tusen hjem. Derfor er det forunderlig at vi stadig glemmer hvor enkelt det er å påvirke og dikte med bilder. Vi glemmer å stille spørsmål til det vi ser hver dag når vi leser avisa eller er på internett eller ser på tv.
    Derfor minner jeg barna mine på at det mer enn noen gang kreves et skeptisk og kritisk blikk hos den som ser på fotografier. Jeg viser til Lars Saabye Christensens ordmontasje: «Det du ser er sant, så sant du ser det.» Saabye Christensen er en dreven dikter som kan mye om å sette sammen ord. Mange av de samme virkemidlene som forfatteren behersker kan overføres til arbeidet med bilder. Det er ikke det praktiske arbeidet i Photoshop som pirrer nysgjerrigheten min i så måte, det er snarere fascinasjonen over alle mulighetene bildeavsenderen har til å forføre, leke og spille ball med leseren. Alt det du kan gjøre i en tekst kan du også oppnå med bilder, kanskje med enda større virkning. Derfor er det forunderlig at tekstanalyse fortsatt er så dominerende i skolen.
    At fotografier kan manipuleres er ikke noe nytt fenomen. Helt fra de første avbildningene av verden ved hjelp av camera obscura og lysfølsomme sølvsalter har det vært en utbredt misforståelse at fotografiet speiler virkeligheten. Fotografiet er heller en blant mange fortellinger om virkeligheten, og liksom alle andre fortellinger bærer det med seg spor av fortelleren. En rekke subjektive valg er allerede gjort i det øyeblikket fotografen trykker på utløserknappen, f.eks valg av motiv, synsvinkel, lyssetting, utsnitt og dybdeskarphet. Enda flere valg som påvirker hvordan mottakeren tolker bildet gjøres i bearbeidingen og retusjeringen i etterkant. Og til sist påvirkes bildet av hvilke omgivelser, f.eks hvilken tekst, det presenteres sammen med. Susan Sontag diskuterer disse og flere sider av fotografiet som vi så lett glemmer i On Photography (1973), et fortsatt høyst aktuelt essay som burde være pensum på alle skoler.
    Turisten på toppen av World Trade Center sto aldri der den dagen flyene traff tvillingtårnene, bildet ble ikke funnet i et kamera i ruinene på Ground Zero, været stemmer ikke helt, flyet er feil modell og det traff ikke bygningen fra den kanten. Men det er en dyktig utført montasje, og ikke minst er historien så godt fortalt at du nesten tror at den er sann.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>