>Leder Prosa 04|06

Flere effekter av friere bokpriser

Karianne Bjellås Gilje



Foto: Erik Brekke
«Telling er tidens tale. Det som ikke kan telles, teller ikke.»

I RAPPORTEN «Effekter av friere bokpriser» leverte Konkurransetilsynet i sommer sitt portrett av bokbransjen etter ett år med ny bokavtale. Under parolen «Flere og billigere bøker med ny bokbransjeavtale» (overskriften på www.konkurransetilsynet.no) poserte en smilende Knut Eggum Johansen blant høye bokstabler. Humøret til konkurransedirektøren smittet ikke alle. Tilsynet ser bare de effektene de vil se, ropte forfattere og forleggere. Bare Bokhandlerforeningens direktør Randi Øgrey smilte like bredt som tilsynets. Én grunn er selvsagt at innkjøpstall i norske bokhandler (som rapporten ensidig bygger på) er bedre egnet til å beskrive hennes hverdag enn en forfatters eller forleggers. Kanskje er det mest interessante at bokhandlerne økonomisk kommer best ut med ny avtale? Alle som har besøkt en norsk bokhandel det siste året har sett at enkelttitler pushes til pangpriser og at det er vanskeligere å få øye på bredden på grunn av alle salgsplakatene. Når bøker blir billigere, må noen tjene mindre, og det er tydeligvis ikke bokhandlerne. Når de samme enkelttitlene selges i stabler i alle kjeder, blir det mindre eller ingen plass til andre. Dette merkes ikke i bokhandlernes lomme, så lenge volumet er likt, eller høyere. Det er i det hele tatt lettere å telle salgsaktiviteten i bokhandelen enn det er å telle idéutvikling, skrivearbeid, manusredigering og annen aktivitet i skriverom og forlagshus. Og telling er tidens tale. Det som ikke kan telles, teller ikke.
    Hvis tall er språket tilsynet forstår, kan vi uansett bruke andre tall og finne flere effekter av friere bokpriser. I skrivende stund viser tall fra Forleggerforeningens bransjestatistikk (som måler prosentvis endring i akkumulert omsetning pr. måned i 2006 sammenlignet med samme periode i 2005) at hele bokgruppe 3 omsetter dårligere enn fjoråret. Gruppene «3.1 Norsk sakprosa voksne», «3.2 Oversatt sakprosa voksne» og «3.3 Norsk sakprosa barn» har gått tilbake henholdsvis 11,4, 6,1, og 42,3 prosent. Den tabloide overskriften på tilsynets nettsider kunne endres til «Krise for norsk sakprosa med ny bransjeavtale». Eller noe helt annet.
    Man kan ikke telle seg til de viktigste avgjørelsene i et lands litteraturpolitikk. Intet klokt menneske vil telle bok for bok og tanke for tanke. For å ha en levende litteratur med bredde i alle sjangere, må det stadig jobbes for akseptable rammevilkår for dem som produserer maten for tankene her til lands. Så vi ikke ender opp med å bli tilbudsjagende forbrukere i standardiserte billigbokkjeder med styrtrike eiere og skvisede produsenter – slik hovedinntrykket er av bransjen som produserer maten for magene. Nyt (bok)høstens grøde, og vær villig til å betale for kvalitet!


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>