>Kortversjonen Prosa 05|09

Per Fugelli: Nokpunktet. Essay om helse og verdighet

Kjersti Ulriksen



<empty>

Kjersti Ulriksen (49) er masterstudent i faglitterær skriving, og mener alle samfunnsengasjerte mennesker som ikke er for hårsåre, vil ha glede av Fugellis Nokpunktet.

Per Fugelli
Nokpunktet. Essay om helse og verdighet
200 sider
Universitetsforlaget 2008

Hva boken handler om Boken er et oppgjør med grådighetskulturen som ifølge forfatteren preger vårt samfunn – og mange vil nok gi ham rett etter årets valgkamp. Den tar et oppgjør med unnfallende politikere både på venstre- og høyresiden, og da særlig med Fremskrittspartiets retorikk. Fugelli kritiserer Den norske kirke og Frelsesarmeens mang­lende politiske engasjement på en uredd og upopulistisk måte. Han viser konsekvensene av politiske vedtak og den helsemessige skjevutviklingen som blir resultatet av denne politikken. Boken har også ambisjon om å være en sosialmedisinsk skapelsesberetning om hvordan menneskene blir skapt i samspill med familien, arbeidskollegaer, nærmiljøet, landet, menneskeheten, naturen og gudene.
Sosialmedisineren skriver ut resept på et raust og inkluderende samfunn med rom også for dem som ikke lider av «flinkhetsraseriet». Han lager mange nye ord i denne boken, som for eksempel «arbeidsmaslinjen» og «arbeidskrampen». For det er ikke arbeidslinjen som skal prege det rause samfunnet, heller ikke misnøyekulturen med «vi er lei av …», eller kravet om «himmel nå». Nei, dette rause samfunnet skal vi gjøre oss fortjent til å være en del av ved «å dele mer enn å stjele, spare mer enn å ødsle, takke mer enn å kreve».

Leselighet
Teksten bærer preg av Fugellis personlige stil:  Full av kunnskap og refleksjon, og likevel ikke akademisk ekskluderende i sin form. Forfatteren beveger seg som en Askeladd rundt i verden og viser frem skatter han finner underveis. Et dikt her, et sitat der, en egen opplevelse her og litt eksistensiell undring der. En personlig fortellerstil som sikkert vil glede noen lesere, men som også kan virke undergravende på bokens dypt seriøse innhold. Når vi i samme avsnitt møter både Maslow og Jesus, kan det bli litt i meste laget. Litt underlig blir det også når sosialmedisineren blir frigjøringsteolog, men som predikant for det inkluderende samfunn er hans tekst klar, rank og ren.

Tese Vekk med misnøyekulturen, inn med et raust inkluderende samfunn. «Don’t ask what your country can do for you, but what you can do for your country.»

Hvem er for Alle samfunnsengasjerte mennesker som ikke er altfor hårsåre, for de fleste vil oppleve at Fugellis kritikk ikke bare rammer de andre.

Hvem er mot Mennesker som aldri synes de får nok.

Betydning i dag Fugelli er en viktig stemme i den offentlige debatt. Med denne boken har han avsluttet en essaytrilogi som foruten denne består av Rød Resept (1999) og 0-visjonen (2003). Bøkene er en viktig motstemme mot det helsehysteriet som preger vår tid. Han er en av de få som våger å ta opp kampen mot Verdens helseorganisasjons definisjon av helse: «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte.» En fullkommenhetspsykose, tordner Fugelli, og du vet at han har rett.
Favorittsitat: «Måtehold ikke med konjakk eller italiensk iskrem, men måtehold i forventninger til livet og måtehold i vår innbilte rett til å forsyne oss først og størst av jordens goder.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>