>Minibiografi Prosa 05|09

Vet dere nok eller hva? Om den moderne volven Gro Steinslands forfatterskap

Gunnhild Røthe



Gro Steinsland. Foto: Bjarne Røsjø/BR Media

I denne minibiografien presenteres utvalgte deler av Gro Steinslands forfatterskap. For en mer utfyllende bibliografi, se http://ask.bibsys.no

Gro Steinsland og Preben Meulengracht Sørensen
Menneske og makter i vikingenes verden
223 sider
Universitetsforlaget 1994

Gro Steinsland
Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi: En analyse av hierogami-myten i Skírnismál, Ynglingatal, Háleygjatal og Hyndluljóð. Avhandling (doktorgrad)
657 sider
Universitetet i Oslo 1989

Gro Steinsland og Preben Meulengracht Sørensen
Voluspå
121 sider
Pax 1999

Gro Steinsland
Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder
233 sider
Pax 2000

Gro Steinsland
Norrøn religion. Myter, riter, samfunn
488 sider
Pax 2005

«VET DERE NOK ELLER HVA?» Den norrøne volvens spørsmål til sitt publikum idet hun avslører sine kunnskaper om verdens opphav og skjebne, kan stå som motto for religionshistoriker Gro Steinslands forskning. Gjennom flere tiårs forskning har hun gitt oss ny viten om den førkristne, norrøne religionen i Norden. Hennes forskningsinnsats har hatt betydning langt ut over akademia – professoren er en forbilledlig formidler av sin akademiske viten. I bøker, aviskronikker og opptredener i TV og radio, har hun delt sine kunnskaper om og entusiasme for den norrøne religionen. Som religionshistoriker tar hun de førkristne mennesker og deres tro og ritualer på alvor, noe som har endret det tradisjonelle og primitive synet på vikingenes religion som gammel «åsatro». En underliggende kristen oppfatning av religionsskiftet i Norden har ofte ført til at de førkristne guder har blitt framstilt som slitne og kraftløse, og dermed lettet over å bli skiftet ut. En av hovedtesene i Steinslands forskning er at dette ikke stemmer. Det var ingen utdøende religion de kristne misjonærene møtte, snarere en kraftig og levende religion som utviklet egne strategier i møtet med kristendommen. 

Steinsland arbeider for tiden som vitenskapelig leder ved Senter for grunnforskning ved Det norske Vitenskaps Akademi, men har i en årrekke virket som religionshistoriker ved Universitetet i Oslo. I et religionshistorikermiljø hvor man gjerne studerte eksotiske og fjerne religioner, vendte Gro Steinsland blikket mot det førkristne Norden. Hun bygde opp norrønstudier innenfor religionshistoriefaget både i Oslo og senere Tromsø. Tverrfaglighet har vært et ideal for Steinsland. Hun har deltatt i en rekke tverrfaglige forskningsprosjekter, og var også en av ildsjelene bak etableringen av det tverrfaglige Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder ved Universitetet i Oslo i 1993. Senteret, som tilbød undervisning både på norsk og engelsk og hadde en rekke studenter, er dessverre nå nedlagt.
    Ett av idealene for universitetet er forsk­ningsbasert undervisning. Flere av oss som fulgte Gro Steinslands undervisning i norrøn religion på slutten av 1980-tallet, fikk erfare hvordan hun virkeliggjorde dette idealet. Uten power-point, men med pedagogisk kløkt og faglig entusiasme ledet hun oss inn i norrønforskningens fascinerende landskap. Vi fikk også nyte godt av hennes åpenhet for tverrfaglig samarbeid.

Vikingtidens norrøne religion er en død religion. Skal vi danne oss et bilde av vikingenes tro og religiøse praksis, må vi sette sammen brokker av kunnskap hentet fra flere typer kilder. Steinsland har spesielt arbeidet med de litterære kildene, men har også gjort bruk av arkeologisk materiale. Hun kombinerer tekstkritisk filologi og komparativ religionsvitenskap, en særlig fruktbar metode i møte med tekster som ikke gir et direkte bilde av vikingenes myter og ritualer. Den komparative metoden gjør det mulig å avdekke myter eller mytemodeller som ligger gjemt i tekster nedskrevet i kristen middelalder.
    Et av de mest sentrale bidragene til norrønforskningen er hennes påvisning av en slik mytemodell, nemlig myten om hierogamiet eller det hellige bryllupet mellom gud og jotunkvinnne. Den religionsvitenskapelige termen hieros gamos betegner erotiske allianser mellom guder eller mellom guder og mennesker. I sin doktorgrad, publisert i boken Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi. En analyse av hierogami-myten i Skírnismál, Ynglingatal, Háleygjatal og Hyndluljóð, fra 1989, påviser hun denne mytemodellen i flere skalde- og eddadikt. Den har blitt tolket som en fruktbarhetsmyte, mens Steinsland  tolker den som en maktlegitimerende myte. Jotunkvinnen representerer landskapet kongen la under seg. Ettersom gudene og jotnene står for motsatte krefter i det norrøne kosmos, fører den erotiske forbindelsen mellom gud og jotunkvinne til frambringelse av motsetningsfulle skikkelser. Det mytiske opphavet sikret kongen makt, men var også skjebnesvangert. Mytemodellen kan således forklare framstillingene av de førkristne kongenes brå og dramatiske død. Selv om enkelte har vært kritisk til Steinslands doktorgradsarbeid, har hennes avhandling fått en bred, tverrvitenskapelig virkningshistorie. Både religionshistorikere, norrønfilologer og arkeologer har latt seg inspirere av hennes tese.
    I samarbeid med den danske norrøn­filologen Preben Meulengracht Sørensen har Steinsland skrevet flere bøker: Før kristendommen. Digtning og livssyn i vikingetiden (1990) er en innføringsbok for høyere utdanning, men henvender seg også til andre med interesse for vikingtiden. Den gir en kildenær presentasjon av den norrøne mytologien. Menneske og makter i vikingenes verden fra 1994 var resultat av et samarbeid mellom De norske Bokklubbene og kulturprogrammet for OL på Lillehammer 1994. Boken gir en tverrfaglig innføring i vikingtidens verdensbilde, med tyngdepunkt på de to forfatternes spesialfelt, norrøn mytologi og litteratur. Boken er rikt illustrert med bilder av gjenstander fra vikingtid og  andre fornminner. For den som er interessert i å sette seg inn i vikingenes religion, er denne boken virkelig en appetittvekker! Samarbeidet mellom Steinsland og Sørensen har også resultert i boken Voluspå fra 1999. Forfatterne fører leseren inn i dette visjonære diktet hvor verdens fødsel, undergang og gjenfødsel berettes av den norrøne spåkvinnen i volvens skikkelse.
    Selv om boken gir en forskningsbasert tolkning av diktet og en innføring i dets teksthistorie, er den lettlest og kan anbefales for dem som vil la seg fortrylle av den norrøne skalden eller skaldinnens visjon. Gro Steinsland har også bidratt med sin tolkning av Voluspå og andre norrøne helligtekster i De norske Bokklubbenes serie «Verdens hellige skrifter» fra 2003.

Kvinneperspektivet går som en rød tråd gjennom Steinslands forskning. Hun har vist at det kvinnelige aspekt i den norrøne verdens­anskuelsen var av sentral betydning, både i skapelse, skjebne og død. I boken Eros og død i norrøne myter fra 1997 presenterer hun sin tolkning av den særegne forbindelsen mellom erotikk og død i det norrøne mytematerialet, en forbindelse uttrykt i forestillingen om døden som et erotisk møte mellom en mann og en gudinne eller jotunkvinne. Denne forestillingen ligger til grunn for skaldenes beskrivelse av drukningsdøden som å stige i Rans, havgudinnens seng. Med kristendommen kom budskapet om at kvinnelig seksualitet var knyttet til skam og urenhet, noe som var ukjent i den førkristne verden.
    Et hovedtema i Steinslands forskning har vært religionsskiftet, altså overgangen fra førkristen religion til kristendom i de nordiske land omkring år 1000. Mens andre forskere har tatt det for gitt at den norrøne religionen var døende da kristningen startet, peker Steinsland på flere eksempler av interpretatio norroena i kildene. Med dette mener hun at hedendommen dannet nye trosforestillinger i møte med kristendommen. Ett eksempel er profetien i eddadiktet Voluspå om den mektiges komme fra oven. I motsetning til forskere som tolker den mektige som Kristus, altså et kristent innslag i diktet, argumenterer Steinsland for å tolke denne skikkelsen som Heimdall, den gåtefulle guden født av ni jotunkvinner.
    Boken Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder fra 2000, er en videreføring av arbeidet med den norrøne kongeideologien – konsentrert om herskermaktens mytologi og ritualer i møte med kristendommen. I Norge ble dette personifisert i helgenkongen Olav den hellige som var født hedning og døde som martyr. Som påpekt av Steinsland i denne boken og i flere artikler, dreide religionsskiftet seg om et møte mellom to ulike religionstyper, mellom en etnisk religion kontra en universell frelsesreligion. Selv om kristendommen «vant» til slutt, godt hjulpet av kongemakten, måtte den nye religionen tilpasse seg det norrøne samfunnet. Derfor skulle man fortsatt komme sammen til ølgilde, men drikken skulle nå signes til ære for Kristus og jomfru Maria, ikke til de norrøne gudene. Den rituelle øldrikkingen som var et svært sentralt element i den førkristne religionen, kunne således fortsette å ha en sosial funksjon. Også i denne boken er kvinneperspektivet ivaretatt. Steinsland viser hvordan religionsskiftet ikke bare dreide seg om kongemakt og kristning, men også om et kjønnsskifte. De kvinnelige maktene knyttet til død og skjebne i den norrøne religionen ble byttet ut med en mannlig gud.

Med boken Norrøn religion fra 2005 fikk vi endelig en oppdatert innføringsbok i dette emnet. Boken presenterer den norrøne religionen på religionsvitenskapelige premisser med utgangspunkt i de to hovedkomponentene myte og ritual. Selv om boken er preget av Steinslands egen forskning på fagfeltet, tar den med andre forskeres bidrag til dette fagfeltet.  Dette er både fremragende faglitteratur og solid allmennlesning. Den inviterer til videre lesning med en liste over fordypningslitteratur etter hvert kapittel foruten en omfattende bibliografi – og flotte gjengivelser av malerier innleder hvert kapittel. Anmeldere har rost boken for å skille seg fra tidligere innføringer ved at den er særdeles lettlest og uten overflødig akademisk sjargong.
    Et gjennomgangstema i den norrøne mytologien er kunnskapssøken som et middel til å beherske tilværelsen. Både guder og mennesker var underlagt mektige og gåtefulle skjebnekrefter, krefter som kunne kontrolleres gjennom å øke forrådet av visdom og innsikt. Det er denne visdomssøken Gro Steinsland tar oss med inn i gjennom sine bøker. Ett av de viktigste bidragene i hennes forskning, er evnen til å skape nysgjerrighet til videre utforskning av vår førkristne fortid. Hun har gitt oss ny viten om den norrøne livstolkning og mentalitet, men fortsatt vet vi ikke nok.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>