>Kortversjonen Prosa 04|09

Micheline R. Ishay: The history of human rights

Hadia Tajik



<empty>

Hadia Tajik (26) er stortingskandidat for Arbeiderpartiet og politisk rådgiver i regjeringsapparatet. Hun anbefaler gjerne Ishays kritiske gjennomgang av menneskerettighetenes historie og utvikling fra oldtiden til det 21. århundre.

Micheline R. Ishay
The history of human rights
459 sider
University of California Press 2004

Hva boka handler om: Boka er en kritisk gjennomgang av menneskerettighetenes historie og utvikling fra oldtiden til det 21. århundre. Forfatteren drar veksler på skrifter fra ulike religioner, styresettet til fremstående ledere i verdenshistorien og tenkere som har hatt innflytelse på ulike områder.
    Uten å underslå innflytelsen fra de mange verdenshjørner og ulike tidsepoker som har formet dagens forståelse av menneskerettighetene, vekter hun gjennomslagskraften ulike kulturer, ideologier og religioners lære historisk sett har hatt, opp mot hverandre. Hun spør: Hvem fikk mest innflytelse og på hva? Ishay mener at den europeiske opplysningstiden forbigår de fleste innflytelser. Ett eksempel på dette er at en rekke av spørsmålene som opptok opplysningstidens tenkere fortsatt er sentrale i våre diskusjoner om menneskerettighetene. Ishay avslutter boka med å trekke opp noen av utfordringene menneskerettighetstenkningen møter i dag – i globaliseringens tidsalder og etter 11. september 2001.

Leselighet: Svært høy. Forfatteren gjør resonnementene sine lett tilgjengelige, uten å forenkle.

Tese: Ishay tar for seg utviklingen fra «noen menneskers rettigheter» til menneskerettigheter og spør: Menneskerettigheter for hvem? Hovedtesen er at hvert framskritt for menneskerettighetene og enkeltprinsipper i den tenkningen, har vært fulgt av store tilbakeskritt for menneskerettighetene på andre områder. For eksempel gav den franske revolusjonen kraft til betraktningen av menneskerettigheter som noe universelt, men dette ble delvis fortrengt av en mer nasjonalistisk strømning under Napoleons styre. Et seinere eksempel er etableringen av FNs menneskerettighetskonvensjon sent på 40-tallet, som ble etterfulgt av gryende nasjonalisme i «den tredje verden» og konkurranse mellom to av verdens supermakter. Til tross for historiens gjentatte tilbakeskritt og mange lands manglende samsvar mellom teori og praksis, mener Ishay at hver generasjon har klart å bruke og bygge videre på det forrige generasjon har oppnådd.

Hvem er for: Menneskerettighetsforkjempere i alle roller: studenter, akademikere og politiske håndverkere.

Hvem er mot: Primært to typer folk. Først, de som mener at det akademiske arbeidet ikke er godt nok, for eksempel ved at for mye historie er komprimert inn på for få sider. Dernest, de som av ulike grunner mener at det viktigste produktet av menneskerettighetstenkningen så langt, FNs menneskerettighetskonvensjon, er for utilstrekkelig eller for ensidig påvirket av «vestlige» idealer. Ja, de finnes dessverre.

Betydning i dag: Boka er relativt fersk. Den ble utgitt i 2004, og er gitt ut igjen i 2008 med et nytt forord som tar tak i flere av samtidens utfordringer. Boka er med andre ord fortsatt svært relevant. De som ønsker seg flere eksempler og drøftinger fra samtiden kan lese andre bøker.

Favorittsitat
: «One cannot entrust the task of building such a civil society [– der menneskerettighetene respekteres] on the whims of history.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>