>Leder Prosa 04|09

Tid til å lese

Karianne Bjellås Gilje



Foto: GØRIL TRONDSEN BOOTH

«Har vi sett toppen av søppelberget med slapt redigerte hurtigbøker som er lite annet enn misbruk av trær? Kanskje kan konsulent- og redaktørrollen styrkes når dreining­en mot e-bøker gjør at det faktisk ikke er så mye mer enn solid innhold man kan selge.»

ALLE TEKSTER STYRKES av kvalifisert motstand. Bøker blir bedre om forfattere får bryne seg på redaktører, konsulenter eller andre kritiske lesere som bryr seg, og bruker tid i prosessen fra idé til publisering. Jeg hører imidlertid stadig flere i Bok-Norge hevde at slik motstand er blitt mangelvare i norske forlag.
    Det er på tide at denne kritikken kommer til overflaten, og diskuteres blant forfattere og forleggere. Dette er ikke «alt var bedre før»-sutring, men ekte bekymring over at det utgis sakprosa som knapt er lest, bearbeidet og redigert av andre enn forfatter(ne). Mangelen på engasjert motstand skaper en ond sirkel der ingen involverte egentlig «tror på» boka, mottakelsen blir laber og alle haster videre til neste halvferdige bok. På sikt fører dette til at bokas status svekkes.
    Motstand bør komme på moten. Lesing kan ikke kun anses som underbetalt (eller ubetalt) fritidssyssel, men som sentralt forlagsarbeid. Vi må få flere forfattere og forleggere som setter sin ære i å utgi best mulige bøker, ikke flest mulig. Da jeg i sommer besøkte BookExpo i New York, var det flere forleggere som diskuterte dette: Har vi sett toppen av søppelberget med slapt redigerte hurtigbøker som er lite annet enn misbruk av trær?
    Kanskje kan konsulent- og redaktørrollen styrkes når dreiningen mot e-bøker gjør at det faktisk ikke er så mye mer enn solid innhold man kan selge. Teksten står alene – eller i alle fall mer alene når den skilles fra det opprinnelige papirmediet. Flott bokutstyr, tykt papir, store marger og lekker innbinding kan ikke i lengden tilsløre at «biografien» egentlig er et utvidet avisportrett, eller en «viktig debattbok» er uredigerte artikler uten helhetlige grep som forsvarer bokutgivelse. Den digitale revolusjonen gjør veien kort fra manus til skjerm eller papir. Det betyr selvsagt ikke at det er kortere vei fra idé og fram til innholdsmettede, banebrytende tekster og bøker. Det er i denne (lange) fasen at kvalifiserte lesere trengs.
    Jeg sender en gang iblant en tanke til Felix Bartholdy i boka Syvsoverskens dystre frokost (1976) når jeg leser på papir og skjerm, og prøver å sortere skitt og kanel i sakprosamengden. I førinternett­skildringen fra Tor Åge Bringsværd svartner det for Felix den dagen han finner ut at han ikke vil komme til å rekke å lese de bøkene han alt har kjøpt. Hvordan ville han opplevd 2000-tallet?
    Kvaliteten på bøkenes innhold avhenger av respekt for tiden det tar å skrive, tenke og lese – gjennom flere redigeringsrunder. Dersom mer lesning og motstand i manusfasen fører til færre hurtig­bøker, er det en akseptabel bivirkning for flere enn Felix.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>