>Min oversettelse Prosa 05|08

Ishmael Beah: En bedre dag i morgen

Mie Hidle



Foto: Privat

Mie Hidle (34) oversetter sakprosa og skjønnlitteratur fra engelsk, dansk og svensk. Hennes siste oversettelse er en roman, Jens Smærup Sørensens Merkedager. Når hun ikke oversetter, prøver hun å bli ferdig med en doktorgrad i idéhistorie.

Ishmael Beah
En bedre dag i morgen
229 sider
Oversatt av Mie Hidle
Spartacus 2007

Om boken Da Ishmael Beah var tolv år gammel, fikk han livet snudd på hodet av borgerkrigen i Sierra Leone. Landsbyen hans ble jevnet med jorden, familien forsvant, og Ishmael ble drevet på flukt. Etter en tid ble han tvangsvervet som barnesoldat for regjeringshæren. Dette er hans egen fortelling om livet som mindreårig, kokainruset drapsmaskin. Men særlig er det historien om hvordan han klarte å vende tilbake til et alminnelig liv, og om hvordan han havnet i New York.

Om oversettelsen Den tekniske van­ske­­ligheten ved å oversette denne boken var å holde språket like enkelt som i originalen uten dermed å få Beah selv til å virke enkel. Den menneskelige vanskeligheten var å oppholde seg i en slik brutal verden mange timer om dagen.
    Beah kommer fra en muntlig forteller­tradisjon, og det særpreger stilen hans. Han skriver konkret og direkte, og i et perspektiv som ligger nær opplevelsene. I mer skildrende partier bruker han til gjengjeld en del nokså faste figurer og formuleringer, à la dem vi har i folkeeventyrene. For det meste forsøkte jeg å se teksten slik, som en serie språklige strukturer som skulle gjengis og problemer som skulle løses. Iblant trødde jeg likevel igjennom til virkeligheten bak. Det skjedde særlig mot slutten, da Ishmael var under rehabilitering. Først da ble det tydelig hvor skadet han var av alt han hadde opplevd. Og for en beskyttet oversetter virker faktisk lidelsene etterpå mindre abstrakte enn blodbadene som forårsaket dem; de er så vanvittige at de stort sett fanges opp av «det er bare på film»-filteret.
    Da jeg traff Beah i forbindelse med lanseringen, fortalte han at han hadde måttet kutte kraftig i voldsscenene underveis. Deretter spurte han hvordan det hadde vært å oversette boken. Den tyske oversetteren, fortalte han, hadde grått hver dag.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>