>Kortversjonen Prosa 01|06

Stanley Cavell: The Claim of Reason

Toril Moi



Foto: Susannah B. F. Paletz.

Toril Moi (53) er James B. Duke Professor of ­Literature and Romance Studies ved Duke University, og utgir i vår bok om Ibsens modernisme.

Stanley Cavell
The Claim of Reason: Wittgenstein,
Skepticism, Morality, and Tragedy
1979; ny utgave 1999
Oxford University Press

Hva boka handler om Hvordan menneskets væremåte (det at vi har en kropp, og at vi trenger språk for å gjøre oss forstått) gjør at vi kommer til å lide av skeptisisme. Det geniale med Cavells analyse av skeptisismen er at han forstår at dette er en eksistensiell erfaring, og ikke bare et abstrakt problem om hvordan vi kan ha sikker kunnskap om verden eller andre mennesker. Den skeptiske erfaringen begynner med at vi blir skuffet når vi oppdager at språket ikke gir oss absolutte kriterier for eksistens eller sannhet. Denne erfaringen kan føre til ensomhet og galskap, og til moralsk og filosofisk absolutisme. Den skeptiske erfaringen forandrer seg historisk. The Claim of Reason slutter med en analyse av Shakespeares Othello. Hovedinspirasjonskildene for Cavell er Ludwig Wittgenstein og J.L. Austin.

Leselighet
Den første setningen i det første kapitlet består av 214 ord. Den handler om hvor vanskelig det er å finne ut hvor ­filosofien begynner. Dessuten handler den om hvor Wittgensteins filosofi muligens begynner, og om hvordan en kan begynne å lese både Wittgensteins Filosofiske undersøkelser og Cavells The Claim of Reason. Setning nummer to oppsummerer dette slik: «Hvordan skal vi la denne boka lære oss dette, eller noe som helst?» Boka er godt over 500 sider lang. Noen passasjer er lysende poesi. Andre er utrolig selvreferensielle og enormt krevende. Dersom en klarer virkelig å tilegne seg kapittel 7, som heter «Ekskurs om Wittgensteins språksyn», kommer resten etter hvert. The Claim of Reason må definitivt leses mange ganger.

Tese
Skeptisisme er en uunngåelig fristelse for oss mennesker. Den eneste motgiften er å vende tilbake til det hverdagslige. Det er imidlertid mye vanskeligere enn vi tror. Teoretikere og filosofer har undervurdert det hverdagslige, ikke minst fordi de selv viser seg å være skeptikere.

Hvem er for Filosofer som er interessert i menneskelig erfaring. Filmvitere og litteraturvitere som mener at film og litteratur også tenker originalt om filosofiske problemer. Alle som ønsker å finne en kunnskapsteoretisk vei mellom absolutt relativisme og absolutt dogmatisme. De som ønsker seg en språkfilosofi som tar utgangspunkt i hvordan vi faktisk bruker og opplever språket.

Hvem er mot
Poststrukturalister som mener at Derrida, Lacan, de Man og Foucault har den eneste riktige språkteorien; analytiske filosofer som sverger til Quine og Kripke; radikale relativister som for eksempel Richard Rorty.

Betydning i dag
Internasjonalt øker strømmen av essaysamlinger og konferanser omkring Cavell år for år. Norge ligger langt etter.

Favorittsitat
«Vi begynner å føle – vi burde begynne å føle – redsel for at språket (og forståelsesevnen, og kunnskapen) hviler på svært skrøpelig grunnlag – et tynt nett over avgrunnen.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>