>Kortversjonen Prosa 04|06

John Cage: Silence

Magnus Andersson



Foto: Mikael Holmlund

Magnus Andersson (32) Cand. philol. og cand. musicae. Musikk-kritiker i Morgenbladet. Underviser musikkhistorie ved Høgskolen i Staffeldtsgate og på Manglerud vgs.

John Cage
Silence
Wesleyan University Press, 1961
(undertegnede har anvendt Marion Boyars oversettelse fra 1999)

Hva boken handler om Cages skrifter og musikk kan forstås som et avsløringsprosjekt, hvor Cage fremstår som en radikal skeptiker uten tro på følelser, begreper, ting eller logikk. Bakgrunnen er at Cage integrerte sin zenbuddhistiske livspraksis i verkene. Begrepsparet intet/noe er sentrale i Silence. Noen av essayenes struktur eksemplifiserer dette ved sine strenge former. De består av fire rytmiske celler per linje. Essayene skal leses høyt, og hver celle skal ta like lang tid å lese. Cellene kan forstås som et intet, som til enhver tid kan fylles med forskjellig noe. Cage ville la noe få fritt spillerom i intet, og prøvde derfor ikke å intervenere i den stadige strøm av noe som fyller intet. Å kontrollere noe er å fastholde det i intet, hvilket gjør intet til noe substansielt, dvs. til et noe. Naturen (virkeligheten) består i sitt vesen av en stadig strøm av noe som fyller intet, og dette ønsket Cage at hans musikks tilblivelse og strukturer skulle avspeile. Han vendte seg fra ideen om et ego som skaper unike verk, og brukte heller tilfeldighetsmetoder for å komponere så vel tekster som musikk. Slik ble det spørsmålene heller enn ham selv som komponerte musikken, og strømmen av noe gjennom intet kunne holdes intakt.

Leselighet Cage er en sikker stilist og hans prosa er fylt til randen av sjarm og innsikt. Temaene er ofte uhyre kompliserte, men fortellerstilen er tilsvarende enkel. Enhver som ser livet som noe vakkert, og som tror at humoren er den nærmeste veien mellom to mennesker, vil elske Silence.

Tese «The function of Art is to imitate Nature in her manner of operation.»

Hvem er for Den norske komponisten Magne Hegdal er en av få i Norge som har gitt tilfeldighetsmetoder ny gyldighet.

Hvem er mot Darmstadtskolens frontfigurer, Stockhausen og Boulez, brukte i sin tid tilfeldighetsmetoder, men da de heller så tilfeldigheten som et uttrykksmiddel enn som en vei til selverkjennelse, ble brytningen med Cage dramatisk. Ellers vil nok enhver som betrakter musikk som et meningsfullt hele finne Cage provoserende.

Betydning i dag
Selv om Cage var en av 1900-tallets viktigste avantgardekomponister og -teoretikere, var hans ideer for sære og nær knyttet til zenbuddhismen til at han skulle grunnlegge en skole. Allikevel finnes det neppe en komponist i dag som kan la være å forholde seg til Cage og hans filosofi. Cages skrifter blir lest av estetikere i alle kunstens grener. Han var den mest dramatiske agitatoren for at alt er lov i kunsten, og at alt er av grunnleggende betydning.

Favorittsitat
«I have nothing to say, and I am saying it, and that is poetry.»

- - -

John Cage (1912–1992). Amerikansk avantgarde­komponist og happeningpionér. Kjent for sitt stillhetsstykke 4’33’’, og sitt arbeid med tilfeldighet. Har også utviklet det preparerte klaver, hvor man fikserer gjenstander mellom instrumentets strenger, noe som får klaveret til å lyde som et lite slagverksorkester. ­Essaysamlingen Silence er en av 1900-tallets mest leste musikk­estetiske skrifter.


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>