>Kortversjonen Prosa 01|07

G.V. Plechanov: Om personlighetens roll i historien

Bendik Wold



Foto: KLASSEKAMPEN

Bendik Wold  (27) er bokredaktør i Klassekampen, og kom over et restopplag av den boka han her gir en kortversjon av på Vänsterpartiets lett støvete materiell-lager i Stockholm.

G.V. Plechanov
Om personlighetens roll i historien [1898]
Arbetarkultur 1972

Hva boka handler om Georgij Valentinovitsj Plekhanov (1856–1918), «den russiske marxismens far», bakser i dette vesle heftet med et av historiefilosofiens store spørsmål: Hvilken innflytelse har enkeltmennesket på historiens gang? Forsettet er å stake ut en farbar vei mellom subjektivisme og determinisme. Resultatet er et stykke dialektisk tenkning av årgangskvalitet, krydret med til dels lattervekkende eksempler: Hva hadde for eksempel skjedd om Robespierre fikk en murstein i hodet, Napoleon ble felt av en fiendtlig kule, eller Kleopatras nese var bare en anelse kortere?
    Plekhanovs prosa tetner til idet vi presenteres for en av verdenshistoriens bipersoner – den innflytelsesrike madame Pompadour, elskerinne av kong Ludvig XV. Her anføres flere eksempler på at madammen hadde uforholdsmessig stor makt over fransk utenrikspolitikk på 1700-tallet: Blant annet skal Frankrikes allianse med Østerrike under sjuårskrigen ha blitt tilskyndet av at keiserinne Maria Theresia i et brev omtalte henne som «min kjære venninne». Her står den historiske materialismen overfor en hard nøtt – for betyr ikke dette at kongens svakhet for kvinnekjønnet faktisk endret historiens gang? Plekhanov spreller et øyeblikk i den tomme luft, før han lander trygt på begge beina: «En personlighets karakteregenskaper er en ‘faktor’ i den samfunnsmessige utviklingen bare der, da og i den grad de samfunnsmessige forholdene tillater dem å være det.»
    Forfatteren har også et og annet å si om «store menn» – til trøst for alle som føler seg forbigått i det private eller det offentlige liv. For hva er egentlig «storhet»? Her foregriper Plekhanov både Heidegger og Sartre: Mennesker som gjør seg bemerket i et samfunn, er av en konstitusjon som bedre enn andre svarer til epokens situasjon. Bak en Røkke, en Stoltenberg eller en Ivar Dyrhaug står det bestandig en lang kø av talenter som aldri har tatt spranget fra mulighet til virkelighet. Derfor er det også naivt å tro at andre verdenskrig kunne vært unngått om bare Hitler hadde sluppet inn på kunstakademiet i Wien.

Leselighet
Høy. Men du slipper ikke unna henvisninger til en rekke for lengst glemte historikere.

Tese «Innflytelsesrike personer kan takket være sine forstands- og karakteregenskaper endre hendelsenes individuelle preg og noen av deres spesielle følger, men de kan aldri endre deres allmenne retning, for denne bestemmes av andre krefter.»

Hvem er for
Mensjeviker.

Hvem er mot Bolsjeviker.

Betydning i dag
Jeg kom over bunkevis av denne boka på Vänsterpartiets lett støvete materiell-lager i Stockholm (helt sant!). Det minnet mistenkelig om et bortglemt restopplag. Men teksten burde settes i distribusjon igjen, og Plekhanov fortjener å rehabiliteres som marxismens beautiful loser – dette er mannen som hevdet at Russland ikke kunne ta steget direkte fra føydalsamfunn til kapitalisme, og at arbeiderklassen derfor måtte alliere seg med borgerskapet: sørgelig riktig analyse, sørgelig gal strategi.

Favorittsitat «Selv da Bismarck var på høy­den av sin makt, kunne han ikke ha ført Tyskland tilbake til naturalhusholdningen.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>