>Kortversjonen Prosa 02|07

Vladimir Il’itsj Uljanov (Lenin): Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium

Iver B. Neumann



Foto: privat

Iver B. Neumann (47) er professor i russlandsstudier ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet utgitt bok om utenrikstjenestens liv 1905–2005.

Vladimir Il’itsj Uljanov (Lenin) (f. 1870), jurist, propa­­gandist, eksilant, revolusjonær
Imperializm, kak vyssjaja stadija kapitalizma (Populjarnyj otsjerk) Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium
St. Petersburg
april1917

Hva boken handler om Hvorfor krig mellom kapitalistiske stater er uavvendelig, og hva hvem kan gjøre for å forhindre kapitalistiske kriger. Marxister holdt England og Tyskland for å være de mest historisk avan­serte landene i verden (fordi det var der den kapitalistiske utviklingen hadde kommet lengst). I Tyskland vant Eduard Bernstein og de såkalte revisjonistene mer og mer gehør for tanken om at arbeiderklassens kår kunne bedres ved fagforeningsvirksomhet og parlamentarisk arbeid (det som ble stående som den sosialdemokratiske linjen). Dermed ville revolusjonen bli utsatt på ubestemt tid. Om det skulle bli revolusjon, måtte historien gis en hjelpende hånd (kaderpartiet) på et gunstig tidspunkt (krig). Filosofi og historieskriving er våpen på linje med andre våpen i en krig om å definere virkeligheten. Lenin syntetiserte foreliggende imperialismeteori, Parvus’ og Trotskijs tese om krigens uavvendelighet under kapitalismen og energien fra nasjonale uavhengighetsbevegelser.

Leselighet Høy. Invektiver, personkarak­teristikker og totaliserende påstander går om hverandre. Med unntak for enkelte statistiske partier gis leseren ikke anledning til å kjede seg. Men originalitet: null.

Tese Marx beviste at fri kapital måtte skape konsentrasjon. Denne utviklingen har akselerert og nådd monopolenes tidsalder. Kapitalismen er blitt forvandlet til imperialisme. Imperialismen kjennetegnes ved kapitalismens herskerstilling med tilhørende voldsbruk. Etter som styrkeforholdet mellom kapitalistiske stater forandres, vil det bryte ut krig. Krig vil legge forholdene til rette for revolusjon og kommunisme, som vil føre til at denne type krig forsvinner.

Hvem er for
Kommunister og politiske realister (som mener at tesen gjelder for alle samfunn, ikke bare for kapitalistiske).

Hvem er mot Liberale og historikere.

Betydning i dag Finnes det en fagbok som har hatt direkte påvirkning på ført politikk, er det denne. Gjenganger i femti år lange politiske debatter om ansvaret for 1. verdenskrig. Tesen om at kapitalistiske stater uvegerlig ville havne i krig, var et sentralt utgangspunkt for sovjetisk utenrikspolitisk strategi til inn på 1980-tallet. Åpningen for at nasjonale selvstendighetsbevegelser hadde revolusjonært potensial, var strategisk nyttig for marxismen i årevis. Fortsatt et fast punkt i fagdebatten om hvorvidt hegemoni skaper internasjonal orden, men da gjerne fraklippet vektlegging av regimetype (tesen utlegges som at alle stater før eller senere vil gå til krig mot hverandre fordi det relative styrkeforholdet endres, i stedet for at dette bare gjelder kapitalistiske stater).

Favorittsitat «Kapitalistene deler verden mellom seg, ikke på grunn av noen særskilt ondskap, men fordi det stadium konsentrasjonen har nådd, tvinger dem til å gå denne veien for å få profitt, og fordelingen foretas ’etter kapital’, ’etter makt’.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>