>Kortversjonen Prosa 03|07

Yrsa Stenius: Makten och kvinnligheten

Sissel Benneche Osvold



Foto: EVEN BAST

Sissel Benneche Osvold  (62) har vært journalist i Dagbladet siden 1973, og kommentator siden 1989. Nå aktiv pensjonist.

Yrsa Stenius
Makten och
kvinnligheten
Brombergs 1993

Hva boken handler om I oktober 1987 forlot finlandssvenske Yrsa Stenius stillingen som sjefredaktør i den store svenske tabloid­avisa Aftonbladet. Hun gjorde det av såkalt fri vilje. Det vil si, hennes avgang ble løsningen på en maktkamp mellom to menn på nådeløs vei oppover i avishierarkiet: Thorbjörn Larsson og Rolf Alsing, den siste pikant nok også hennes elsker. Da kampen var over, satt Alsing på toppen i Stenius’ stol. Stenius hadde på sin side forlatt avisredaksjonen for å dyrke den frie skribenttilværelsen. På gammeldags passivt kvinnevis hadde hun latt seg manipulere ut av posisjon og inn i skyggenes dal. Attpåtil med en overbevisning om at det var dette hun ville, altså ut av maktens korridorer. Ganske snart erfarte hun at hun hadde begått en katastrofal feil. Konsekvensen av «offeret» ble ikke bare tapet av en meningsfull livssammenheng, men av selve identiteten som menneske. Hennes selvfølelse gikk nærmest i oppløsning. Hun ble en tid også alvorlig psykisk syk. Yrsa Stenuis har som forfatter, kommentator og essayist vært opptatt av maktens innvirkning på den ekstreme personligheten, av status-abstinens og det narsissistiske mennesket, en form for karakterforstyrrelse som driver narsissisten til hva som helst for å få tilbakemelding fra samfunnet om sin egen storhet. Hun oppholder seg ved det avhengighetsskapende ved makten og berømmelsen, en forklaring på at så mange offentlige maktpersoner likevel «holder ut» å være konstant overvåket av pressen, finner seg i tapet av privatlivets fred og mangelen på tid til andre enn seg selv og sitt arbeid. Flomlyset er belønningen og begrunnelsen, en personlighetsforvandlende og vanedannende gift. I denne sammenhengen plasserer hun seg med egne erfaringer som kvinnen som vant makten, men tapte kvinneligheten. Hun diskuterer livsforutsetningene for den intellektuelle kvinnen, «hun som tenker som en mann», men som fornekter den biologiske kvinneligheten «forkledd som mannlig kompetanse».
leselighet Språket er et litt spesialisert kronikkspråk, forfatteren er analytisk og djerv.

Tese
Det er ikke mulig å forene en intellek­tuell karriere i arbeidslivet med genuin kvinnelighet. Posisjonen som intellektuell framstående person er avhengighetsskapende og tilpasset den dominante mannen.

Hvem er for Skuffede kvinner som har gjort erfaringer med at det koster å være kar, hvis de ikke tilhører en utvalgt krets elskede kvinner som har vokst opp i skinnet fra fars kjærlighet. Altså hardt arbeidende livmorfeminister som har gått på en smell.

Hvem er mot Glade kvinner midt i livet, kvinner som nyter og tar for seg av makten og kjærligheten, ansvaret og pliktene med stor selvfølgelighet.

Betydning i dag
På tide å ta farvel med alle tabuene rundt kvinneligheten. At kvinnelighet ikke lar seg forene med alle slags oppgaver i det moderne samfunnet. Det gjelder å unngå backlash der kvinner igjen skal «tenke som en kvinne» av hensyn til han som ikke kan elske kvinnen som «tenker som en mann». Vi ser i dag viljen til å tro at kvinneligheten lar seg avgrense og identifisere som noe spesifikt ladet med feminine kjennetegn, uttrykt som sjef, men veldig feminint. Hvilket betyr sjef med langt lyst hår og stilletthæler.

Favorittsitat «... kvinnan har blivit lärde att de inte kan ‹få allt›.»


Del artikkel på twitter Del denne artikkelen på Twitter.

 Tips en venn om denne artikkelen!  
 

<Tilbake til forrige side Utskriftsvennlig side>