Iulie Aslaksen (52) er forsker ved Statistisk sentralbyrå, arbeider med sammenhengen mellom samfunnsøkonomi og miljøspørsmål og skriver nå en bok om økologisk økonomi.
Clive L. Spash
Greenhouse Economics. Value and Ethics
Routledge 2005 |
Hva boka handler om Den britiske økonomen Clive L. Spash tar opp en bred debatt om etikk og verdispørsmål i klimadebatten i Greenhouse Economics. Value and Ethics. Spash har vært en pioner i utviklingen av det nye fagområdet økologisk økonomi, som utfordrer «mainstream» økonomi til å utvide perspektivet på naturverdier og forholdet mellom menneske, natur og samfunn.
Da første utgave av Greenhouse Economics kom i 2002, kritiserte Clive Spash kjente økonomer som beregnet klimakostnader i fremtiden ut fra økonomiske sammenhenger fra fortiden, uten å legge stor vekt på etiske spørsmål. Siden den gang har FNs klimapanel og ikke minst Stern-rapporten bidratt til å få klimaspørsmålet til topps på den politiske dagsorden. I denne prosessen er økonomenes tilnærming til klimaproblemene blitt atskillig mer omfattende og nyansert. Men kritikken som Spash målbærer i Greenhouse Economics har fortsatt mye for seg, fordi det er en evig utfordring i økonomifaget å synliggjøre verdispørsmål, etikk og betydningen av sterk usikkerhet.
Etiske spørsmål må drøftes mer eksplisitt. Er økonomisk vekst et mål i seg selv? Hvor mange jordkloder trenger vi for å opprettholde dagens forbruk? Spash minner om at usikkerheten om fremtiden ikke nødvendigvis blir mindre etter hvert som vi får mer kunnskap. Hva skal forskeren gjøre når usikkerheten om fremtiden er så stor at det til og med er vanskelig å anslå sannsynligheten for alternativene? I vitenskapsteorien kalles dette sterk usikkerhet, en form for usikkerhet som krever etiske og moralfilosofiske tilnærminger, ikke bare statistiske analyser. Utfordringen ved denne typen usikkerhet er å utvikle føre-var-prinsippet.
leselighet Greenhouse Economics er gjennomarbeidet og velskrevet, men krever leserens fulle oppmerksomhet på en reise langt inn i økonomi, økonomikritikk og vitenskapsfilosofi.
Tese Økonomiske beregninger av klimakostnader og klimatiltak bygger på for store forenklinger. De må utvides med tverrfaglig kunnskap, med større bevissthet om samspillet mellom vitenskap og politikk, og større erkjennelse av enkeltmenneskets ansvar.
Hvem er for De som mener at økonomiske beregninger ikke gir hele bildet av klimaproblematikken. De som er opptatt av klimaspørsmålet og er på leting etter egen rolle og eget ansvar. De som er interessert i et vitenskapsteoretisk perspektiv på økonomifaget.
Hvem er mot De som mener at økonomifagets nåværende metoder er velegnet for å beregne den økonomiske siden av klimaproblemene. De som legger vekt på at deres egen atferd ikke betyr noe i den større klimasammenhengen.
Betydning i dag Boka gir kunnskap om hvordan økonomifaget ser på klimaproblemene, og bringer inn tankevekkende perspektiver på etikk, sterk usikkerhet og føre-var-prinsippet. Den gir inspirasjon til at rike land bør gå foran i klimapolitikken. Den utfordrer økonomifaget til mer eksplisitt etisk debatt.
Favorittsitat «More research to fill information gaps cannot remove the need for moral judgement.» |
